Det du ser er ofte ikke hele sannheten!
Til alle foreldre!
Du har kanskje av og til møtt barn som du syns oppfører seg veldig dårlig. Du har kanskje hørt andre barn si "han eller hun er slem!"
Du har kanskje sett at dette barnet går mye alene!
Du har kanskje tenkt; "det skjønner jeg godt" - "jeg ville heller ikke hatt lyst til å være sammen med deg, sånn som du oppfører deg!"
Du har kanskje tenkt at akkurat de foreldrene burde vært på foreldremøtet. Men du skal vite at de ikke kommer til å være på neste møte heller!
Da skal du tenke at dette barnet har ikke valgt å ha det sånn!
Da skal du vite at det du ser - ofte ikke er hele sannheten! Du kan være en betydningsfull voksen
Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, (rammeplanen, 2017, side 11).
Å gi god omsorg til alle barn er sentralt i barnehagens samfunns-mandat. I praksis innebærer dette at vi klarer å gi hvert enkelt barn det de trenger for å utvikle seg godt. Men i en travel hverdag, kan det være en utfordring å sørge for at de barna som virkelig trenger de voksnes tid og kjærlighet, faktisk får det. Selv ble jeg kraftig utfordret på dette i min egen barnehage, for mange år siden.
Jeg kom til den ubehagelige erkjennelsen at; Når de ansatte i en barnehage ikke reflekterer rundt dette, kan vi havne i en situasjon der de som har alt fra før - får mye og de som har lite fra før, får lite!" Det blir altså minus+minus for enkelte barn - og det er bare i matematikken at dette blir pluss!
Da står vi i fare for å forsterke de sosiale forskjellene - mer enn å utjevne!
Har dere noen gang reflektert over hvor lett det er å gi barn mer av det de ikke trenger?
Les fortellingen om Fredrik, 4 år:
Fredrik (4 år) skaper mye bekymring hos de voksne. Nesten daglig kommer han opp i situasjoner der han mister kontrollen over seg selv. Ofte går dette hardt utover andre barn. Ifølge de voksne kan han slå, helt uten at han har blitt motivert eller provosert. Når Fredrik slår andre barn, blir en av de voksne ofte veldig sint på ham. Hun snakker strengt til ham og setter ham på en benk i garderoben, der han kan få sitte å tenke litt over det han har gjort. De voksne er uenige seg imellom om hvorvidt dette er riktig overfor gutten, som blir stadig mer utestengt fra fellesskapet.
De aller fleste barnehagefolk har opplevd liknende situasjoner. Det er viktig at alle er oppmerksomme på følgende:
Barn som møter barnehagen med en stor grad av kompetanse knyttet til ulike ferdighetsområder, blir fort akseptert av andre barn og voksne. Disse barna får hver dag innpass i lek og sosiale aktiviteter. Dette medfører at de gjennom deltakelse i barnehagens hverdagsliv hele tiden får muligheter til å videreutvikle sider ved sin sosiale kompetanse. De er på vei oppover i en positiv spiral. Dette er fantastisk og bekrefter bare hvor viktig barnehagen er for barns sosiale utvikling.
Men hva med de barna som av en eller annen grunn ikke har en like velutviklet evne til å samspille med andre mennesker når de kommer til barnehagen? Noen av barna har en atferd som både barn og voksne reagerer negativt på.
Voksne synes de er vanskelige - men saken er at de har det vanskelig!
Barn sender signaler
Fredrik trenger å møte varme, kloke mennesker:
På et møte i Fredriks barnehage blir vi enige om at praksisen med å sende Fredrik ut av fellesskapet skal endres. Vi blir enige om at siden alt tyder på at Fredrik ikke har så god selvkontroll, så skal de voksne ikke straffe ham for noe han ikke mestrer. Han trenger ikke kjeft av sinte voksne når han selv er ute av kontroll. Den voksne som ofte irettesetter ham, blir bedt om å trekke seg litt tilbake.
Når et barn er ute av kontroll - er det siste barnet trenger å møte i barnehagen - en voksen som er ute av kontroll
I stedet skal en voksen med kaldt hode og varmt hjerte (lært av Lise Barsøe) snakke med ham når det oppstår uheldige situasjoner. Hun skal ta ham rolig med seg ut av rommet og sitte sammen med ham til alt er rolig. Hun skal påpeke at det ikke er greit å slå, men hun skal på ingen måte være sint - eller straffe ham. De to skal sitte der til de er klare for å gå inn igjen. Det er viktig at den voksne signaliserer at hun gjerne vil hjelpe ham, og at hun gjerne vil forstå hva det er som gjør ham så sint.
Den andre oppgaven er å forsøke å finne ut hva som trigger atferden hans. Det er nemlig svært tvilsomt at dette er uprovosert og umotivert. Noe motiverer ham til å slå - og de voksne forstår ikke hva!
Samtidig skal de voksne prøve å finne ut hva det er som får ham ut av kontroll.
Etter svært kort tid har den voksne funnet ut hva som trigger Fredriks utagering. Hun mener å se et klart mønster. Hver gang han opplever at rammene er uklare og litt kaotiske, slår han den som står nærmest. Dette knytter den voksne til opplevelsen av trygghet, eller nærmere bestemt fravær av trygghet! Hun bestemmer seg for å holde seg i nærheten av Fredrik i overgangssituasjoner. Dette viser seg å ha god effekt.
Overgangssituasjoner kan være svært vanskelig for barn i sårbare livssituasjoner. Tenk over hvordan overgangene i din barnehage fungerer - og ikke minst - hvor mange overganger dere har i løpet av en dag!
Det har nå gått tre måneder, og de voksne ser stor forskjell. Det er kun svært sjelden at Fredrik slår. Alle er fornøyde med innsatsen. Så en dag blir styreren bedt om å steppe inn på avdelingen. De mangler folk og skal ha besøk av en musikkpedagog. Styreren blir bedt om å holde litt øye med Fredrik. Det hele ser ut til å gå strålende, helt til det plutselig smeller. Uten forvarsel har Fredrik kylt en liten treåring inn i veggen med stor kraft. Styreren klarer ikke helt å forstå hva som skjer. Hun går bort til Fredrik og sier at dette ikke er greit, og tar ham rolig med seg inn på kontoret og setter seg ned. Det er vanskelig å få kontakt nå, så hun tar seg god tid.
Etter en lang stund sier hun:
«Jeg skulle ønske at jeg klarte å forstå hva som skjer inne i hodet ditt når du tar så hardt i de andre barna!»
Da kommer det fra gutten: «Jeg gjør bare sånn som pappa gjør med meg hjemme, jeg!»
Etter episoden kom det fram at Fredrik ble utsatt for fysisk og psykisk mishandling hjemme. Det tok to år før barnehagen oppdaget dette. De straffet han med utestengelse, fordi han ikke fungerte godt sosialt.
Vi har alle opplevd hvordan barn som Fredrik ofte blir stående utenfor fellesskapet. De er uønsket i de andre barnas lek, og de voksne viser dem ofte bort fra måltider og samlinger.
Vi voksne tenker at disse barna må endre seg før de kan få innpass i fellesskapet, men glemmer at de trenger fellesskapet for å kunne endre seg.
Fredrik er relasjons-skadet; han er ikke vanskelig – han har det vanskelig!
