3 min
Av Lise Barsøe
Jeg har i over 30 år arbeidet med veiledning og blir fremdeles fascinert av hvordan én samtale kan bidra til vekst og utvikling. Det er ikke alltid slik. Det kommer an på hvor god veilederen er, hvor motivert den som skal få veiledning er og også relasjonen mellom dem.
I en rekke innlegg under denne siden vil jeg ukentlig komme inn på følgende:
Hva som kjennetegner god veiledning
Hvordan legge til rette for god veiledning av enkeltpersoner?
Hvordan veiledning kan benyttes som arbeidsform og læringsmåte på avdelings/basemøter?
Hvordan veiledning kan benyttes for å utvikle ledere på ledermøter?
Hva som bør kjennetegne veiledning av nyutdannede
Veiledning som en måte å utvikle seg og lære på
Veiledning kan benyttes for å skape sammenheng mellom teori eller overordnede verdier og praksis
Alle har vel opplevd at temaer som er tatt opp på personalmøter mer enn en gang, ikke får så stor betydning for hverdagen i barnehagen som en kunne ønske seg. Det kan være vanskelig å forstå hva for eksempel anerkjennelse skal være i møtet med de barna som utfordrer oss mest. Veiledning kan hjelpe den enkelte til å utvikle en praksis som samsvarer med samfunnsoppdraget. En praksis som er innenfor ramma.
Veiledning kan benyttes for å bidra til at barnehagen blir en lærende organisasjon
Det er et krav i rammeplanen at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Så vidt jeg kan forstå, innebærer det at vi må dele kompetansen vår med hverandre slik at alle blir gode voksne for akkurat de barna som går i vår barnehage. Ved at vi har gruppeveiledning både på avdelingene og i lederteamet, kan vi vi dele kompetanse med hverandre og øke kompetansen hos alle.
Veiledning kan benyttes for å utvikle den enkeltes ressurser til å bli en god voksen for barna – det fins ikke én oppskrift på hva den gode voksne er
Barna trenger ulike voksne som er gode på forskjellige områder. Veiledning er egnet til å få frem de ulike ressursene vi har. Det er viktig at vi tar utgangspunkt i det vi er gode til. Det er ikke meningen at vi skal bli like. Bare vi holder oss innenfor den rammen som samfunnsoppdraget setter, er det rom for mangfold, for både store og små.
Veiledning kan benyttes for å utvikle selvstendige, lærende mennesker
Strukturen i veiledningen lærer oss en ryddig måte å analysere det vi står overfor på. Og også en planmessig måte å løse det på. Når en blir vant til denne måten å jobbe på, finner en ofte løsninger på de utfordringene en står overfor, og en blir mindre avhengig av råd fra andre.
Men veiledning er ikke alltid den beste læringsmåten.
Veiledning er ingen god ide når:
Når det mangler kunnskap på et område
Når det ikke er nok kunnskap, er ikke veiledning den rette fremgangsmåten. Da må kunnskap tilføres. Hvis pedagogen vet noe som de andre ikke vet, må de dele kunnskapen sin med de andre. Uten å være redd for å virke belærende eller bedrevitende. Pedagogene har minst tre års universitetsutdanning. Forhåpentligvis er den kunnskapen til nytte i barnehagen, og den må deles.
Når kunnskapen i stor grad er taus eller vanskelig å forklare
En del av den viktige kunnskapen i barnehagen er taus eller vanskelig å sette ord på. Noen ganger er det lettere å vise hva en mener. Vi kaller det ofte å lære gjennom modell-læring.
I disse tilfellene er heller ikke veiledning noen god læringsmåte.
Men veiledning er svært ofte en god læringsmåte. Og gjennom de neste ukene vil jeg skrive om hvordan det kan gjøres.
Lytt gjerne til vår podcast om lærende samtaler, med Lise Barsøe og Kari Pape, du finner den inne på podcast siden vår under barnehagekanalen: