Eldstemann var 6 år og vi tenkte det kunne være gøy med en gavekalender. Vi laget en flott kalender sammen og det var stor stas. Nisseverksted i stort format, med masse detaljer fikk pryde kjøkkenveggen. Så var det gavene da! Ikke visste jeg hvor mye tid dette skulle ta, hvor mange penger det skulle koste og hvor lite pris guttungen satte på gavene vi hadde kjøpt: "
Å, enda et viskelær!"
Det ble med den ene gangen. Vi tenkte; er det noen mening i at et barn som har alt han trenger fra før, skal få 24 pakker allerede før Julaften? Er det noen mening i at jeg som er stressa fra før, skal løpe rundt å kjøpe 24 gaver i tillegg til alt annet det skal brukes penger på før jul. Er det ikke bedre å ha litt tid sammen?
Året etter ble kalenderen hengt opp til pynt - uten gaver vel og merke. I stedet hang det en lapp for hver dag - der det stod en hyggelig ting vi skulle gjøre sammen den dagen!
Mange barn i dag har altfor mange ting. De har leker og klær som aldri brukes. De har ikke nødvendigvis bedt om alle disse tingene - de har fått dem! Mitt forslag til dere er derfor:
Hva med å snu pakkekalender- ideen på hodet. Snakk med barna om alle de som ikke har så mye, og snakk om hvor gøy det ville være å gi bort noe til noen som trenger det bedre. Hver dag kan dere sette av tid til å finne en ting dere ikke lenger har bruk for - eller et klesplagg som har blitt for lite. En leke som ingen leker med - eller en bok dere ikke lenger leser. Pakk det inn sammen med barnet og heng det på kalenderen. For hver dag som går, blir det en ny pakke på kalenderen. I stedet for å få 24 pakker, får de gleden av å gi bort 24 pakker.
Rett før jul kan dere "høste " julekalenderen sammen med barnet og levere pakkene til kirkens bymisjon - Frelsesarmeen eller andre, som kan sørge for at de kommer fram til noen som ikke har altfor mye fra før!
På denne måten lærer barn seg at gleden ved å gi bort er like stor som gleden ved å få!
Og kanskje er det enda mer stas med alle pakkene på selveste Julaften!
