Klokken er ti på formiddagen, og barnehagen har vært åpen i snart tre timer. De ansatte har arbeidet iherdig for å skape god lek i små grupper. De aller fleste barna er nå involvert i en eller annen form for lek eller aktivitet. Til tross for at 23 barn leker inne, er avdelingen nå preget av en slags ro!
Døra åpner seg og inn kommer Teodor, 3 år, sammen med sin mamma.
To av de ansatte sender hverandre et blikk og jeg lurer på hva som skjer.
Moren til Teodor sier nå "mamma må gå på jobben sin og da må du legge smokken i kurven, for det er ikke lov å ha den her i barnehagen," Så tar hun smokken ut av guttens munn, putter den i kurven og sier; "hadet!"
Før moren har rukket å gå til døra, setter Teodor på sirena for fullt. Han gråter så høyt at alt stopper opp. En av de ansatte forlater sin lille gruppe, for å ta i mot Teodor og trøste han så godt det lar seg gjøre. Barna som nettopp hadde lekt så godt sammen med denne voksne, begynner nå å løpe rundt i rommet, og som ved et trylleslag er hele avdelingen forvandlet til et salig kaos!
Da ser en av de ansatte på meg og sier; "dette skjer hver dag!"
Spørsmål til refleksjon:
Har dere opplevd noe tilsvarende i egen barnehage?
Hva tenker dere om at en mammaen får lov til å "ødelegge" de andre barnas lek, hver dag?
På hvilken måte tenker dere at mammaens handlinger kan få konsekvenser for de andre barnas forhold til Teodor?
På hvilken måte ser dere for dere at denne dårlige starten på dagen kan påvirke relasjonen mellom Teodor og de ansatte på avdelingen?
Hvordan ville dere gått fram i en tilsvarende situasjon?
Hvordan vil dere ta opp saken med mammaen til Teodor?
Lag en handlingsplan! Hva gjør dere? Hvem tar ansvar? Når skal det skje?
