I dag vil jeg dele en liten fortelling fra eget liv. Håper den kan bidra til å motivere dere for å ta det litt med ro - også når alt åpner opp igjen!
Har du noen gang falt for fristelsen til å ta med deg barnet ditt på noe som de slett ikke var klar for? Da kan du trøste deg med at du ikke er alene!
For alle som har vært i Operaen før jul og sett "Nøtteknekkeren", så skjønner de hva jeg mener. Stykket er vel strengt tatt ikke så gøy for treåringer!
"Flukten fra hønsegården!"
Yngstemann var 3 år gammel og hadde aldri vært på kino. Broren som er 7 år eldre hadde sin kinodebut allerede i 2 års alderen og han elsket det!
Grunnen til at 3 åringen ikke hadde vært med var ganske enkelt at han ikke syns noe særlig om å sitte stille - og han var lite fascinert av skjerm!
Så kom filmen "Flukten fra hønsegården!" storebror hadde lyst til å gå og han hadde så lyst til å ha med lillebror på kino. Jeg brukte litt tid, i forkant av kinoturen på å avklare et par ting med storebror. I korte trekk; "det er veldig usikkert om lillebror er klar for å sitte stille så lenge, hvis han blir urolig, må vi gå, for vi kan jo ikke forstyrre andre !" og en ting til, vi kan ikke være irriterte hvis han ikke får til å sitte stille - det er vårt ansvar at vi tar han med - ikke hans!" "Vi kan ikke si til han at "du sa du ville være med!" for han vet ikke hva han sier ja til!
Storebror; "Avtale!"
Vi ankom kinoen i god tid. Det skulle kjøpes popcorn. Lillebror holdt et godt tak i storebror, dette var spennende. "Er det moro!?" Stort smil fra lillebror! Reklame! Gøy! Popcorn - godt!
Etter 15 minutter med reklamefilm, senket lyset seg, rulleteksten kom fram på skjermen, sammen med den fengende filmmusikken! Ingen tvil - filmen var i gang.
Og det var 3 åringen også.
Han hadde oppdaget at setet kunne klappes opp og igjen. Popcornspruten stod rundt ham, mens setet ble løftet og senket med stor entusiasme!
"Jeg lente meg over til storebror og hvisket; "jeg tror filmen er over nå!" - kom så lister vi oss ut, før alle blir irriterte!"
Vår første filmopplevelse ble altså "flukten fra kinoen!"
Et godt råd til dere foreldre! Vent gjerne med å ta barna med på ulike ting, til de er klare for det! Og skulle du bomme, så gjør det jo ingenting! Da er det bare å bite i det sure eplet og ta ditt ansvar som voksen!
Mitt ønske er at det skal komme noe godt ut av denne krisen vi er oppe i akkurat nå: Jeg håper foreldre får erfare at det ikke er nødvendig å ha med barna på alt - hele tiden. Noen ganger er det mer enn nok å bare være sammen!
Kan vi be om litt langsomt liv også etter at alt dette er over?
