Skrevet av Janne Storebø, Styrer i Barnas Barnehage Arnebråtveien
Det var søndag 19 april og jeg var innom barnehagen for å se at alt så bra ut til gjenåpning dagen etter. I porten møter jeg en gutt og mammaen hans. «Jeg gleder meg sånn til i morgen, for da skal jeg leke» sier gutten. «hva skal du leke da? «Spør mammaen. «jeg skal leke med vennene mine. Svarer gutten. Jeg spør mammaen hvordan det har gått i denne perioden hjemme og hun forteller meg om en gutt som har falt mellom to stoler. Foreldre som skal hjelpe større søsken med lekser og samtidig ha hjemmekontor. Ja de har «lekt» sammen når det har vært «friminutt» og «gym» så ja det har gått fint, men det har vel blitt litt mer ipad enn normalt.
Når de har dratt, tenker jeg på gutten, han som gleder seg så til å leke. Han er ikke en av de sårbare barna som vi har hørt mye om, han har trygge og gode foreldre som jeg er helt sikker på at har gjort mye for at han skal ha det bra. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at han i likhet med mange andre barn ikke har fått lekt på ordentlig. Barn lærer aller mest i lek sammen med andre barn og endelig skal de få lov til å leke igjen, sammen med vennene sine og på sine premisser. Jeg tenker for meg selv mens jeg lukker porten at det er fint for alle barn når vi åpner barnehagene igjen.
Det var mange tanker og mange ubesvarte spørsmål i dagene før vi åpnet, men utfordringene, ja de er der jo i hverdagen uansett, så nå gledet vi oss aller mest til å få komme i gang igjen. Barnehagene bør innføre faste smågrupper og holde barna fra hverandre for å unngå koronasmitte, anbefaler helsemyndighetene. Jeg brenner for små grupper og mener at faste voksne i faste små grupper gjennom hele dagen hadde vært bra. Vi har jobbet på denne måten over lengre tid, men åpningstider, ubunden tid, avspasering osv. gjør det ikke mulig å få til gjennom hele dagen. Likevel ser vi blant annet at denne måten å jobbe på skaper en større ro på avdelingene, mindre støy, bedre muligheter for de ansatte til å vise omsorg og nærhet for barna, til å kunne se hvert enkelt barns behov, og ikke minst til å kunne tilrettelegge for god lek og utvikling av gode relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne. «Tenk om vi kunne jobbe på denne måten for alltid!» Om jeg tror at det er realistisk at vi i fremtiden også kan jobbe på denne måten? Nei dessverre. Etter hvert som åpningstidene utvides og foreldre skal tilbake på jobb er det ikke bemanning nok til dette. Men jeg håper at flere barnehager ser de positive ringvirkningene denne måten å jobbe på har for både barn og ansatte.
