Hvordan utnytte pedagognormen til barnas beste?
For å starte med konklusjonen - jeg har ikke svaret på det spørsmålet jeg selv stiller, men har mange tanker som jeg ønsker å dele med dere. Så håper jeg at diskusjonen fortsetter innad i den enkelte barnehagen!
NB! På barnehagekanalen finner dere også en ny praksisfortelling - som jeg håper dere vil bruke aktivt i arbeidet med å skape refleksjon! For å gjøre det enkelt har jeg gitt den samme tittel som denne artikkelen!
Jeg har faktisk fått spørsmålet fra både ansatte og foreldre i flere barnehager og det gjør mitt brennende «barnehagehjerte» vondt. Hvordan skal vi, barnehagelærere, få andre til å forstå betydningen av vår tilstedeværelse? En dyktig pedagog fortalte meg om en far som hadde spurt henne rett ut: «Hvorfor trenger man utdannelse for å gjøre din jobb?» Utrolig trist å høre - og heldigvis hadde hun et godt svar!
Det er avgjørende at barnehagelærere bidrar til økt faglighet i barnehagen. Med økt faglighet forstår jeg en helhetlig forståelse av hvordan alt henger sammen. Hvordan alle menneskemøter og alle aktiviteter i løpet av en dag, fra hvordan du blir møtt når du kommer om morgenen, til hvordan du blir møtt når du protesterer på en kjedelig samlingsstund eller bidrar inn i en lek.
Vi trenger barnehagelærere som kan planlegge for, og skape et sosialt fellesskap, som kan romme alle de ulikhetene som speiler vårt samfunn, og som sørger for at alle de gode intensjonene som ligger til grunn for rammeplan, lovverk og barnekonvensjon, leves i praksis.
Vi trenger barnehagelærere som har en god og tydelig regi, som skaper forståelse for hva som er god pedagogisk praksis, og som er tydelig når noen tråkker utenfor rammen.
Vi trenger barnehagelærere som kan og vil og som ser de mest sårbare barna og bidrar til at de sitter igjen med en opplevelse av at de er viktige for fellesskapet.
Vi trenger barnehagelærere som kan planlegge dagene på en måte som gir rom for lek, fellesskap og inkludering og som gir plass til barns egne initiativ. Samtidig må de kunne legge opp til en dagsrytme som gir barn den nødvendige innrammingen, og der barn sitter igjen med annet enn ventekompetanse og avbruddskompetanse.
Vi trenger barnehagelærere som våger å stille krav til de som arbeider med barn om at de har fokus på barn og ikke på eget sosiale liv i barnehagen.
Vi trenger barnehagelærere som fronter en endring i retorikken fra «jeg har krav på!» til «barn har behov for!»
Vi trenger barnehagelærere som ALLTID starter med å stille spørsmålet «hva vil vi med dette? Hva ønsker vi at barna skal sitte igjen med?» før de svarer på «hva skal vi gjøre!»
Min påstand er at barna ikke har behov for flere planlagte aktiviteter (les den nevnte praksisfortellingen) knyttet til fagområdene. De trenger imidlertid felles opplevelser som kan bidra til en frodigere og mer inkluderende lek! Barn trenger ikke 36 lekekammerater, men de trenger å få lov til å leke trygt og over tid med en liten gruppe barn og en trygg, tilgjengelig og noen ganger deltakende voksen, med god lekekompetanse.
Vi trenger barnehagelærere som kan dele sine kunnskaper med andre og som kan bidra til andres vekst og utvikling.
Vi trenger barnehagelærere som kan skape en kultur der det å gi hverandre tilbakemeldinger betraktes som raust!
Vi trenger barnehagelærere som evner å se andres potensial og som kan få andre til å blomstre.
Så vi er ikke for mange - vi trenger flere - og vi skal være der til barnas beste!
