Innlegget er skrevet av Bianca Eckbo
Da mandagen endelig kom - første skoledag følelsen!
Dagen vi lenge har ventet på, barnehagen skulle åpne igjen! Vi var alle spente og smånervøse og man kunne kjenne at «første skoledag-følelsen» lå i luften for oss, barna og foreldrene. Barna sprang i armene til den voksne, og vi fikk bekreftelse på at vi gjorde et godt valg ved å dele barna inn i kohorter basert på relasjoner i stedet for alder og avdeling. Fra startskuddet går av og til porten lukkes på slutten av dagen, så er man nødt til å være hundre prosent tilstede. Du og din kohort på tre eller seks må sammen lage en god dag med det innholdet som dere ønsker. Dette krever at man har en plan, som samtidig er åpen for barnas medvirkning og innspill.
Før gjenåpning for alle barna har vi ansatte hatt seks uker med hjemmekontor hvor vi har deltatt på kurs, satt oss inn i fagstoff som vi ellers har måtte nedprioritere, og lagt avdelingene under lupen; hva kan vi gjøre for å styrke lekemiljøet, språkmiljøet og fagmiljøet? Vi har lest oss opp på ulike temaer, diskutert sammen og satt diverse tiltak som skal få oss mot målet og styrke de øvrige miljøene, men lite visste vi at det var en slik krise som vi nå befinner oss i, som skulle være et av de sterkeste tiltakene vi kunne sette!
Tre barn på småbarnsavdelingen og seks barn på storbarnsavdelingen, har en voksen for seg selv hele dagen, hver dag, hele uken – den voksne kan aldri si «skal bare» eller er nødt til å være sammen med andre eller måtte gjøre andre eventuelle gjøremål. H*n er bare deres hele uken. Med mindre leker på avdelingen i henhold til smittevern er man nødt til å være enda mer kreative enn man ellers er, og hele personalet uavhengig av tittel ser viktigheten av å være på jobb. Gruppedager har tidligere blitt spist opp av turnus, pauseavvikling, logistikk og andre hensyn, men nå er gruppedagene gjeldene for hele dager. Dette er et tankekors og noe som vi i barnehagen skal ta med oss i arbeidet når dette er over. Vi ønsker å fortsette med gruppedager framfor gruppedager som egentlig betyr gruppeformiddag etter senvakten kommer og før det skal spises lunsj. På de ekstreme gruppedagene som vi har nå ser man også et stort potensial, og dagene innbyr til at man blant annet kan ha større prosjekter. Barna deltar fra start til slutt og i stedet for at en voksen på magisk vis har fraktet alt vi trenger til bordet er de nå med på hele prosessen og alt benevnes, snakkes om, stilles spørsmålstegn til og forklares. Jeg våger å påstå at språket aldri har blitt stimulert i så stor grad som nå.
Barna har også vist en enorm tilpasningsevne, forståelse for alvoret i tiden vi står i. De har sugd til seg all informasjon knyttet til bakterier, håndhygiene og passer på hverandre. Knyttet til tiltak til områder som vi jobber med i barnehagen så er også selvstendighet et punkt og dette arbeidet har båret sine frukter nå. Barna tar ansvar for seg og sine ting, de ønsker å hjelpe og det har vokst fram et samhold i kohorten man tilhører. En velvilje til å hjelpe hverandre, ta vare på hverandre og inkludere slik at alle har det bra.
Denne krisen og barnehagehverdagen som er blitt snudd på hodet, medfører selvfølgelig utfordringer og vi ser alle fram til en tid hvor vi kan gi alle en klem, barna kan få gå og leke med hva og hvem de vil, ikke ha dårlig samvittighet fordi man er litt kortere enn vanlig med foreldrene eller må gjøre sitt fornødne. Ønsker allikevel å trekke fram disse aspektene da vi har reflektert mye rundt de positive sidene ved dette og hva vi ønsker å ta med oss videre i vårt arbeid da vi er kommet vel berget gjennom denne perioden. Det er lett å dukke under ved alle hindrene og utfordringene som denne perioden medfører, men jeg tror at med rette innstilling, pågangsmot og ønske om å være bedre og bli bedre, så vil vi komme styrket ut av dette. Veldig stolt av teamet ved min side som ønsker å møte barna, utfordringene og dagene med en innstilling om at dette skal gå bra og gjennom dette skal vi bli enda bedre!
Skrevet av
Bianca Eckbo
Barnas barnehage Lunden
