Av Mari Aurmo Weldingh
Lille Per på 1,5 år kom løpende og gråt.
I dag måtte mamma dra fort på jobb, for hun
hadde det travelt.
Avskjeden i gangen gikk raskt. Kanskje litt for raskt for Per……?
Neste dag skjedde det samme, og gråten kom. Og i dag var Per utrøstelig.
Dette gjentok seg neste dag, neste dag, neste og neste……
En av de ansatte mente at Per etterhvert bare måtte oversees til dette gikk over.
Jeg selv som da var nytilsatt gråt i hjertet mitt av denne lille gutten.
Hva om det ikke gikk over?
Hva om lille Per ikke fikk den trøsten han trengte?
Hva om han var redd?
Hva om han ikke ble trygg på oss voksne i barnehagen når vi «bare» overså ham?
Hva om han i en alder av 1,5 år lærte at han ikke kunne stole på voksne?
Hvordan blir du tatt imot på fødestua av de rundt deg. Jordmor, mamma, pappa, legen.
Der starter det, og sånn fortsetter det. Alle møtene du har med andre mennesker fra du blir født påvirker deg. De er med på å forme et liv.
Noen ganger hadde det vært gøy å se om livene våre hadde endret seg om vi hadde hatt andre møter, om vi hadde blitt møtt på en annerledes måte. Jeg tror noe hadde endret deg, helt garantert.
Du som barnehageansatt tar et valg hver dag. Hver gang et lite barn kommer inn døra i din barnehage, på din avdeling blir de møtt på den måten du velger å møte dem på.
Dette er et veldig stort ansvar, og du har en veldig stor makt. Barnet derimot, har ikke noe valg. De skal inn i den barnehagen, og på den avdelingen. Er det da riktig at barnet skal være prisgitt at de fikk gå i den barnehagen der de ansatte har fullt hus med omsorg, gode armer som legger seg rundt dem, eller de ansatte med de beste klemmene som vet hva barnet trenger til enhver tid?
Er det da riktig at noen barn går inn i barnehager som mener at barn på 1,5 år bare må oversees når de gråter om morgenen? Har du den holdningen, er jeg også redd for at du ikke har et hus fullt med omsorg, eller gode armer som legger seg rundt barna, at du dessverre ikke har de gode, rause klemmene. Og om du har denne holdningen er jeg veldig redd du ikke vet hva barna trenger.
Hver dag tar du et valg som påvirker barna, og på den måten er du også med på påvirke barnas psykiske helse.
