Hva ser du? Rot? Spor av lek? spør Live Sogn. Styrer i Skomagergada barnehage
Jeg kan fortelle deg at dette er spor av empati. En morgen var nemlig en av de minste innmari lei seg. En av de faste voksne hadde tatt ho med seg til døråpningen til stor avdeling fordi der var nemlig storesøstera. Storesøstra trikset og tøyset i vei for å trøste minsten på sitt vis. Etter hvert så roet hun seg på fanget hos den ansatte. En liten stund etter, kom en av våre femåringer i barnehagen. Han var klar til å være Spiderman og fant drakta! Så la han merke til den lille tristes uttrykk og spurte hva det var.. Han fikk en forklaring, og så begynte han å hente dukker og bamser. Alt som var mykt. Hva er det du gjør da?, spurte jeg i det jeg kom inn på avdelinga. Jeg lager et bamseslott så ho kan bli glad!, sa han pekte på vesla. Og vesla smilte! Han fikk masse ros for å vise en sånn omsorg.
Jeg tenker at dette kunne gått så annerledes om jeg for eksempel hadde sagt at her skal jo ikke bamsene være. De skal jo være i familiekroken! Eller du kan ikke ha alle bamsene her, det er jo midt i døråpningen! Jeg tenker at med hue et annet sted kan man finne på å si mye dumt. Både som pedagog og mamma. Det er lurt å prøve å se et litt større bilde. Ha bremsen på og ta det inn liksom. I dette tilfelle, handlet det om en gutt som prøvde å trøste en liten jente og hva er vel bedre enn å finne ALLE de myke bamsene?
Antakelser. Jeg antar mye om andre. Også om de jeg bor med. Innimellom tror jeg at jeg vet hva de tenker og føler. Det har vist seg at jeg innimellom tar feil! Jeg husker en gang jeg hadde gått gjennom de ulike kjærlighetsspråkene i personalet og så tok vi runda rundt middagsbordet hjemme. (Mye bra barnehagestoff, blir tema rundt middagsbordet! )Jeg var ganske sikker på at jenta mi trengte anerkjennende ord fra meg og ble lang i maska da hun sa: jeg trenger ikke alle ordene dine mamma, men tid. At vi kan sitte ved siden av hverandre. Kanskje uten å si noe. Lese i et blad og drikke te? Oi. Det var godt å få en avklaring på. Hva trenger du av meg, er godt spørsmål å stille de hjemme og de i barnehagen. Se hverandre. Skikkelig.
Vi har vel et ønske om å forstå verden omkring oss. Plassere folk i en ramme som gir mening for en selv. Våre egne antakelser kan gjøre at vi gjør andre urett. Merkelapper kan være farlig. Tenk om vi kunne sett hverandre med «nyvaska øyne og ører» som Lise Barsøe sier.
Jeg synes femåringen klarte godt å se den lille jenta på veien sin inn som Spiderman. Han var oppmerksom, la egne ting litt til side og betydde noe for en annen.
Det er empati!
Live Sogn
