Søk

Lekende samspill

Kari Pape


Denne artikkelen tar for seg betydningen av det tidlige, lekende samspillet mellom foreldre og barn.


Dere har sikkert hørt setningen "lett som en lek!" men jeg kan forsikre dere om at det å delta i lek ikke alltid er like lett for alle barn. Leken stiller mange krav til barnet om å kunne tilpasse seg andre, om å forstå leksignaler, om å kunne samarbeide med andre og om turtaking, for å nevne noe. Så derfor kan det være på sin plass å starte med litt lekende samspill allerede på stellebordet!



«Leken fødes på stellebordet» skriver Olofsson i en artikkel, og jeg tror sannelig at hun har helt rett. Hvordan dere foreldre samspiller med det lille barnet, helt fra livets begynnelse, vil antakeligvis ha stor betydning for barnets evne til senere å forstå det viktige sosiale samspillet som foregår i lek.



Hva finner barnet ditt i dine øyne:


Barn søker blikk-kontakt og gjennom blikket utvikles relasjonen. Sørg for at barnet ditt møter et varmt, nysgjerrig og lekende blikk.



Olai er er ti måneder, og han kan ennå ikke gå. Nå kryper han rundt på gulvet, og titter opp på meg, der jeg sitter på gulvteppet. Vi møter hverandre gjennom blikket. Så krabber han av gårde i full fart og finner en leke-skje på gulvet. Han kryper mot meg og støtter seg på knærne mine. Han ser på meg med et lurt smil og lager smattlyder med munnen. "Å, jeg er så sulten!" sier jeg. Nå tar han skjeen, dytter den ned i teppet og løfter den deretter opp mot munnen min og gjentar smattingen. "Å så deilig!" sier jeg og lager de samme smattelydene. Olai smiler og jeg smiler tilbake og sier; "tusen takk det var godt!" Olai gjentar matingen en tre -fire ganger!"


Olofsson understreker hvordan vi gjennom et lekende samspill, fra første stund trener barnet i å forstå lek­signalet ved at vi for eksempel sier: «Nå spiser jeg deg opp», og så med et smil rundt munnen og lekende øyne forteller barnet at vi bare tuller. Etter hvert som barnet blir eldre, utvider vi repertoaret.


På en lekeplass i nabolaget leker en pappa med sin snart ettårige datter. De har en frydefull stund, preget av lekende samspill. Ettåringen sitter på en huske og pappa leker at han skal spise henne. Han lager "monsterlyder" og går mot barnet, for å gi henne fart. Barnet ser forskrekket på pappa hver gang han lager monsterlyder, og ansiktet sprekker opp i et stort smil, etterfulgt av klukkende latter, hver gang han blir til "pappa som gir fart på huska!"


Tenk over:


Hva tror du ville skjedd med samspillet dersom barnet i stedet for et varmt, nysgjerrig og lekende blikk fra pappaen, hadde møtt en kameralinse?


Hva tror du ville skjedd på lekeplassen hvis pappa var klistra til skjermen på sin egen telefon?




Det er tid for kveldsbadet. Anders er fem måneder gammel og i dag er storebror med på badingen; "kan ikke vi leke sånn som bestemor gjorde med meg da jeg var liten?" Storebror forklarer at bestemor alltid pakket ham helt inn i håndkleet og latet som han var en pakke!


En ny rutine ble skapt den dagen - en lekerutine!


Anders er ett år gammel. Det morsomste han vet er når vi bader og jeg pakker ham inn i håndkleet. Så bærer jeg ham rundt og sier med mørk stemme: «Jeg skal levere en pakke!» Så svarer jeg overrasket med min egen stemme: «Pakke – til meg?» Jeg tar i pakken – småklemmer rundt omkring mens Anders klukker inne i «pakken». Jeg kommer med en rekke kommentarer: "Kanskje det er en fotball?" sier jeg og klemmer litt på magen. Inne i badehåndkleet klukker ettåringen fornøyd


«Neimen, hva stikker ut her da? Det likner på tær, jeg tror jeg må smake litt på dem!» (Jeg stikker tærne inn i munnen og smaker.) Dette etterfølges av en hysterisk latter. Ofte er storebror med på leken. Da foregår det en dialog mellom ham og meg.

Anders blir aldri lei av – selv etter at han har blitt stor gutt (4–5 år), hender det ganske ofte at han legger seg på håndkleet og ber om å bli pakket inn.


Olofsson sier at barn som får en lekende start sammen med sine foreldre, andre voksne eller eldre barn rundt seg, får tilgang til en fortrollet verden der alt kan skje (op.cit., side 9). Hun hevder videre at hvert barn er født med en evne til å leke, på samme måte som det er født med en evne til å snakke. Samtidig understreker hun betydningen av at den voksne må lære barnet å forstå leksignalet. Den voksne må lære barnet forskjellen på «på liksom» og «på ordentlig».


Lykke til med å finne lekenheten i deg selv - sammen med barnet ditt!