Et godt måltid er så mye mer enn bare mat! Det er glede, mestring, samspill, smaking og samtale, for å nevne noe. I barnehagen opplever vi fellesskap og glede under måltidene. Å dele bordets gleder er viktig for små og store. Derfor har måltidene mye fokus i barnehagen. Det bør måltidene ha hjemme også! For barn i barnehagealder er det faktisk mye viktigere å tilbringe tid sammen med andre, rundt matbordet, enn å være med på ulike fritidsaktiviteter. Det kan jo være fint å tenke på, nå som det sistnevnte er litt utelukket på grunn av korona.
En pedagogisk leder fortalte meg at en mamma hadde spurt om ikke de kunne lære barna å sitte fint ved bordet når de spiser. Til dette hadde pedagogen svart; I barnehagen sitter de fint og de koser seg med maten. Det er ikke noe vi trenger å lære dem, det er noe de lærer seg selv, gjennom gjentakelse hver dag, gode rutiner og gode måltider. De gleder seg til måltidene, og til fellesskapet rundt bordet!
Jeg kan skrive under på at pedagogen har rett. I de barnehagene jeg besøker opplever jeg ofte måltidet som dagens høydepunkt, både sosialt og faglig.
"Smil vi skal spise!"
Ti små barn sitter rundt bordet i barnehagen! I dag er det fisk, grønnsaker og tacolefser på menyen. Det ser fristende ut, og barna ser ut for å storkose seg. Barn og voksne spiser sammen, barna ser på de voksne og pakker fisk og grønnsaker inn i lefsa si, og maten går ned på høykant. "Samir, kan du sende agurken til Thea?" spør en av de voksne. Samir ser på bordet, finner skålen med agurk og dytter den over bordet. Et av de yngste barna, Nora, strekker seg mot agurken, uten å nå tak i den. Even, 2 år, ser det og dytter skålen bort til Nora, "væsgo!" sier han og smiler. Nora smiler tilbake til Even, tar en agurk inn i munnen og suger på den, før hun spytter den ut, og dytter den utenfor bordkanten. "Liker du ikke agurk?" spør en av de voksne. Nora rister på hodet! Praten går, og nå snakker de om "Gruffalo!" Noen av barna skal ut når de har spist, de skal lete etter Gruffalo. Kanskje har han gjemt seg i den lille "skogen?"
Barna sitter lenge til bords, her er det ingen som har det travelt! Et av de yngste barna, er ferdig å spise og begynner å gjespe, det er tid for en blund. En av de voksne går bort til barnet og gir han en klut, så han kan få vasket seg litt. Gutten tørker seg i ansiktet og på hendene, før den voksne sier; "Kom, skal vi gå og finne vogna di vi, så skal du få sove litt!" Gutten går ned av stolen, tar den voksnes hand og de vinker "natta!" til de andre barna. Resten av barna fortsetter måltidet. Måltidet er preget av en rolig atmosfære, og det er i og for seg ganske imponerende, med tanke på at de er 10 små barn og tre voksne!
Det bør kanskje nevnes at det ble veltet tre kopper med melk, i løpet av måltidet. Gulvet så ut som om det var klargjort for frittgående høns - gulvet var ganske fullt av mat. Men ingen av de voksne stresset over dette, det er en del av å lære seg å smake og spise sammen med andre mennesker.
Et måltid rommer så mye, i løpet av en halv time har barna opplevd fellesskap, glede, mestring, samarbeid, omtanke og språkutvikling, for å nevne noe.
Et lite øyeblikk satt jeg og tenkte på noen måltider hjemme hos oss, i den perioden da vi var to voksne og et barn:
En gutt på tre år, sammen med mamma og pappa. Frokost - det er alltid så hyggelig det! Gutten har alltid vært glad i mat, og kommet løpende til bords. Nå har noe skjedd, alt er æsj og ekkelt!
"Æsj" sier tre-åringen og rekker tunga langt ut.
"Det er ikke så koselig at du sier "æsj" til maten som står på bordet, sier jeg (ofte omtalt som pedagogen, av min bedre halvdel!).
"Men jeg liker ikke leverpostei!".
Det er helt greit!" sier jeg, og da trenger ikke du å spise det, du kan velge noe annet!" Pedagogens pedagogiske tone og store tålmodighet, hadde ingen effekt! Hvorfor fikk jeg dette bedre til i barnehagen, med 24 barn, enn vi gjorde med vår ene sønn, på hjemmebane?
Han reiser seg opp - går bort til kjøkkenskapet med en stol. Klatrer opp på stolen og henter ut en flaske med saft.
"Hva skal du!"
"Jeg skal ha saft, jeg liker ikke melk!"
"Vi drikker ikke saft til frokost"
Det ender med at flasken må tas ut av hendene hans og gjemmes høyt opp i et skap, akkompagnert av høye skrik.
"Kom og sett deg!"
Ingen reaksjon
"Kom og sett deg!"
"Æsj, kjenn den lukta, jeg liker ikke frokost, jeg kaster opp av frokost!"
Nå er det slutt på pappas tålmodighet, han syns pedagogen kan trappe det litt ned!
"Ut herfra, kom igjen når du har lært å oppføre deg ved bordet!"
Jeg minnes en rasende og dypt forurettet tre-åring, som forlot bordet, trampet opp trappa til andre etasje.
Jeg husker uenigheten mellom oss voksne: Pedagogen som spør: "Syns du det var lurt å vise han vekk fra bordet?" og svaret på spørsmålet som var mer en konstatering enn et svar; "Du tenkte kanskje du skulle SNAKKE LITT MER med han?
Det var gått et par uker og poden kom smilende til frokostbordet; "Å så deilig frokost, jeg tror jeg tar et rundstykke med leverpostei jeg!"
Det er lett å tenke, når man står oppi slitsomme situasjoner med små barn, at dette kommer til å vare for evig og alltid. Man ransaker seg selv og sin bedre halvdel og lurer på hva man har gjort galt. Ofte har man ikke gjort noe galt, det er bare en fase. Man må gjennom den og plutselig er det over!
Å orke å stå i disse ugreie situasjonene, er en del av det å være foreldre. Hvis man unngår alt som er ubehagelig, eller som man ikke mestrer, blir man heller aldri bedre på å mestre dem. Barn trenger å teste ut egne grenser og våre grenser. Vi trenger å teste oss selv som familie. Det er ikke farlig at ikke alt går på skinner hele tiden. Måltidet er en utrolig viktig sosialiseringsarena, ikke bare i barnehagen, men også i hjemmet.
Råd til foreldre:
Stå i det - hvis det er vanskelig en periode - ikke gi det opp!
Husk: det går over!
Husk å fokusere på din egen mat og din egen matglede - framfor å påpeke barnas bordskikk - de ser på deg hva du gjør - og etter hvert gjør de som deg!
I stedet for å si "du må smake!" "du må spise opp!" - kan det være lurt å si" Dette gleder jeg meg til!" "Dette blir godt!" "Oj, jeg har jo glemt å spise opp jeg!"
Ikke vær redd for å være tydelig. Sett grenser, men ikke bruk makt.
Mat og måltid skal være hyggelig, og det er fint å ta barna med i tilbereding av måltidet
Slipp ned garden - måltidet med småbarn er som regel ikke egna for instagram
