top of page

Hvor prinsippfast skal jeg være?


Et sentralt tema på Foreldrekanalen er arbeidet med å skape balanse mellom grenser og frihet. I praksis handler dette om hvordan vi setter grenser for barn og skaper trygge rammer for deres utvikling. Men hvor prinsippfast skal vi egentlig være? Her er en liten tankevekker!


Jeg har en stor formue i vente!

Andreas var den eneste seksåringen i hele verden som ikke hadde Beyblade. Hans grusomme og følelseskalde foreldre mente at man ikke trengte å ha alt fordi andre hadde det, så de stålsatte seg mot ønsket fra en liten gutt. Med tårevåte øyne fortale 6-åringen at han, som det eneste barnet i 1. klasse, antakelig i hele Norge, ikke hadde beyblade og at han derfor ikke hadde noen å leke med i friminuttene. Jeg tenkte det kunne være lurt med en liten realitysjekk og nevnte barna i klassen, i tur og orden, og spurte, "har han/hun beyblade?" "Nei, men alle de andre har det!" Som pedagog har jeg alltid hatt klokketro på å bruke ord. Jeg fortalte 6-åringen om mitt barbie-ønske da jeg var barn. Hele historien om arve-barbien, som alle mine eldre kusiner skulle leke ferdig med først. Først som 11-åring stod jeg foran i arverekken da var det min tur til å overta barbie dukken. "Det er så utrolig gøy å få noe som man har ønsket seg så lenge!" sa jeg. Jeg var veldig godt fornøyd med eget resonnement og avsluttet med; "du får jo alltid litt sommerferiepenger av bestemor og bestefar, da kan du kjøpe deg en beyblade for pengene!" "GODNATTA!"


Så en kveld da jeg var ute og holdt kurs på Stord, ringte pappa: «Tror du de har Beyblade i Stord?» «Men vi skulle jo ikke, vi var jo enige om det.» Pappa er fullstendig klar over det, men han har begynt å tvile. Andreas skal legge seg. Han inviterer pappa til en liten sengekantprat. «Du pappa, jeg tenkte vi kunne snakke litt om slike snurrebasser!» «Ja, akkurat ja, det kan vi vel!» sier pappa og tenker i sitt stille sinn: «Allerede?» «Ja, du vet, sånn som jeg ikke har!» Nå er ikke pappa helt med ... «Ja, sånn som alle de andre i verden har, sånn 'beyblade'!» «Å, ja, det var en sånn du mente!» «Ja, og nå har jeg bestemt meg for å spare til en helt selv!» «Jaha, hvordan har du tenkt å klare det da? Den koster veldig mange penger vet du!»


«Jeg vet det, men snart får jeg en stor formue!»


«Jaha?» Andreas tar et godt tak i leppene sine og drar dem ut så alle tennene blottlegges. «Jeg har disse, vet du. Har du ikke hørt om tannfeen?»


Det bør vel nevnes for ordens skyld, at de hadde Beyblade i Stord, det er tross alt grenser for hvor prinsippfast man kan være!





bottom of page