Like viktig som å snakke om hvor dere skal dra og hva dere skal gjøre - er det å snakke om hvordan dere vil ha det sammen!
Har du noen gang opplevd at ferien ble en stor skuffelse? Har du tenkt over hvorfor det ble sånn?Kanskje hadde det å gjøre med forventningene dine!Noen ganger tror jeg rett og slett at vi legger lista for høyt og at vi skaper helt urealistiske forventninger.
Det er ikke alltid sånn at de feriene som går helt etter planen fra A til Å - er de som skaper de beste minnene. Når jeg tenker tilbake på våre sommerferier - så er det ofte alt det som gikk litt skeis - jeg husker best! Ofte da barna var små brukte vi å trøste oss med at "ja, denne ferien kommer vi til å huske!"
Barna våre pleide ikke å engste seg noe videre for at vi skulle skilles - bortsett fra de gangen vi leide bil i utlandet med meg som kartleser!
"Jeg tror kanskje vi skulle svingt til venstre i det forrige krysset!" - er sjelden opphav til glede i bilen!
En mamma fortalte meg en gang om en bilferie, alene med to barn. De hadde kjørt langt og det begynte å bli ampert i baksetet. Da snudde mammaen seg, så på 6 åringen og sa: "nå tror jeg vi må stoppe å få i deg litt mat, for du blir veldig sur og vanskelig når når du er sulten, vet du!"
Neste dag satt søsteren i forsetet, ved siden av moren. Det oppstod en heftig diskusjon der framme. Da lente 6-åringen seg fram, prikket mammaen på skulderen og sa; "Nå tror jeg vi må stoppe og få i deg litt mat, for du blir veldig sur og vanskelig når du er sulten vet du!"
Prøv å senke skuldrene og tenk over situasjonen. Vær en god modell! Ikke ansvarliggjør barna for at du/dere har tatt dårlige valg. Gjør det beste ut av situasjonen og lær av erfaringene!
Vær ydmyk! La barna høre deg si at "Jeg tok feil!" eller "jeg overreagerte - unnskyld!" Å si unnskyld - så barna hører det - når du innerst inne vet at du har gjort noe dumt! - er kanskje noe av det klokeste du kan gjøre!
Et godt råd er at dere planlegger ferien sammen - ikke bare hvor dere skal reise og hva dere skal gjøre - men hvordan dere ønsker å ha det sammen og hva som kreves av den enkelte for å lykkes med det!
Gjør avtaler i forkant av situasjoner du vet kan føre til konflikter.
Vis at du er i stand til å holde din del av avtalen. Vær konsekvent også i situasjoner som er ubehagelige.
Gi barnet tillit gjennom å presisere at du forventer at også de holder sin del av avtalen!
Skulle det likevel oppstå en konfliktsituasjon:
Husk betydningen av å kunne legge en konfliktsituasjon bak deg: «Sånn, det var det, og nå går vi videre.» Ikke vær irritert på barnet i timevis etterpå, og unngå kommentarer som «Alltid er du umulig!» Hver konfliktsituasjon er et enkelttilfelle som vi gjør oss ferdig med.
I en konfliktsituasjon, bør du snakke ut med barnet om det som har hendt. La barnet få lov til å fortelle om sin opplevelse – og fortell barnet hvordan du opplevde det.
Anerkjenn barnets opplevelse av det som har hendt – også dersom den er en annen enn din egen.
La barnet føle at du fortsatt er like glad i det. Bli ferdig med det!
Tenk over hvordan du kommuniserer med barnet om ting som ikke er greit. Det er like invaderende for et barn å bli irettesatt, som det er for en voksen.
Bruk aldri trusler!
