top of page

Er du så heldig å ha bonusbarn? Ser de på seg selv som en bonus, eller som "plunder og heft!"


En god venn av meg fikk seg et lite sjokk da hennes barnebarn på 13 år fortalte hva hun ønsket seg til jul; «Jeg ønsker meg at mamma og pappa blir sammen igjen!» svarte 13 -åringen!



«Hæ!» Bestemor holdt på å falle av stolen der hun satt. «Men det skjønner jeg ikke, du har da aldri opplevd at de to har vært sammen?» Jenta var 2 år da foreldrene skilte lag. «Du vet ikke hvordan de hadde det sammen», fortsatte bestemor.


«Jeg vet det, men jeg ønsker meg det likevel."

Bestemor sier; "men kjære deg, de var ikke gode for hverandre - de passet ikke sammen - det var ikke bra for noen?"


"Men da hadde jeg sluppet å lure på om noen er glad for at jeg finnes!» sier 13-åringen.


Nå er bestemor helt på randen! «Kjære gode, snille jenta mi, alle er jo glad i deg, og alle er glad for at du finnes, det trodde jeg du visste!»


«Ja vel? Merkelig måte å vise det på da! I fjor, da jeg kom til pappa og den nye dama hans for å feire jul sammen med dem, møtte hun meg i døra med følgende spørsmål: «Var det i morgen du skulle hjem til mamma igjen?»


Det kan være mange grunner til at denne «dama» stilte spørsmålet. Kanskje ville hun bare vite hvor mange de ville bli til middag? Kanskje handler det om helt andre ting? For denne jenta blir spørsmålet oppfattet som en bekreftelse på at de egentlig ikke ønsker å ha henne der. At de allerede før hun har kommet inn døra, gleder seg til hun skal dra igjen!


Mange barn opplever skilsmisser, og det er sjelden barnas valg når nye familier stiftes. Ekstra sårt kan det være å høre en av sine foreldre omtale barn de har fått med sin nye kjæreste, som et «kjærlighetsbarn!» Da er det lett å tenke om seg selv at "jeg er ikke et kjærlighetsbarn!"


Den viktigste gaven du kan gi, er å bekrefte hvor glad dere er for å få være sammen. Alle barn skal oppleve å være kjærlighetsbarn.


Så det største ønsket på barnas ønskeliste er helt gratis; Å kjenne at man er ønsket i et familiefellesskap!


Neste gang du møter dine bonusbarn, vil jeg anbefale deg å tenke over hvordan de blir tatt imot av deg. Hvilke ord velger du og hvilken kroppsholdning viser du! De ordene vi voksne velger i møtet med barn, de blir sittende, i kropp og sinn.


Relasjonen til "den nye dama!" sier fortellingen ingenting om, men jeg vil tro det kreves en ganske stor innsats fra hennes side, for å reparere denne skadede relasjonen!



bottom of page