7 min

+ Balanse mellom frihet og grenser!

Hvordan kan vi hjelpe barna våre å utvikle ansvarlighet, mot og selvstendighet? Og hva har dette med grensesetting å gjøre? Syns du dette kan være utfordrende? Du er ikke alene!

Vi Foreldrekanalen og Barnehagekanalen tilbyr kurs til foreldre og barnehagefolk!

Av Kari Pape

En far blir oppringt av pedagogisk leder i barnehagen, sønnen på fire år har nettopp kastet opp og pappa blir bedt om å komme og hente så fort som mulig.

Femten minutter senere står pappa i døra. "Hei, har du blitt syk du da, da får vi bli hjemme et par dager vi da!" Pedagogisk leder takker pappa, for at han var så rask, "det smitter jo så lett vet du!" Pappa vet det. Han tar gutten i hånda og går til bilen. Gutten blir satt inn i setet sitt, sekken blir satt inn ved siden av, døra blir lukket. Pappa setter seg inn i bilen. Så kommer pappa ut igjen. Åpner døra og løfter gutten og sekken ut av bilen. Så kommer de tilbake til barnehagen og åpner døra. Den pedagogiske lederen ser forundret på fa. Han sier; "Han ville visst heller være her!"

En mamma kommer i barnehagen med sin treårige jente. Jenta har med seg et glittersverd. Medarbeideren sier; "det sverdet kan du ikke ha med deg i barnehagen!" Da sier mammaen; "nei, jeg er klar over det, men hun ville så gjerne, så da tenkte jeg kanskje at dere kan forklare henne det!"

I barnehagen møter vi ofte foreldre som vegrer seg for å sette grenser for sine barn. I denne artikkelen som ligger ute på foreldrekanalen, ønsker jeg å fokusere på voksnes ansvarlighet i møtet med barn. Jeg håper dere kan bruke artikkelen i barnehagen for å skape refleksjon. Hvordan kan vi hjelpe foreldrene i arbeidet med å sette grenser for egne barn?

Bruk gjerne artikkelen til å skape refleksjon, også på et foreldremøte.

Ofte tror jeg vi svarer ja, fordi vi føler oss slemme når vi svarer nei!

Tenk over og snakk sammen om:

Hvordan kan dere samarbeide om å ta ansvar i situasjoner som krever ansvarlighet?
Hvordan kan dere samarbeide mer bevisst rundt barns medbestemmelsesrett uten å overlate barnet med et ansvar det ikke er i stand til å ta?
Snakk sammen om hvilke avgjørelser barn kan være med på å ta?
Har dere drøftet hvordan dere skal gå fram i de tilfellene der ansvaret for avgjørelsen ligger hos de voksne?

Samtidig tror jeg det er viktig å huske at barn kan være med på en rekke avgjørelser uten at dette på noen måte kan sies å være ansvarsfraskrivelse fra den voksnes side.

Når «ikke-pedagogen» ordner opp!

Hjemme hos oss pleide ofte mannen min å kalle seg «ikke-pedagogen!» Det var nok fordi han av og til syns jeg pratet og forklarte litt i overkant mye. Av og til gikk jeg inn i forhandlingsrunder som selv riksmeklingsmannen ville latt seg imponere av! Selv var mannen min veldig tydelig og jeg kjente at jeg hadde litt å lære av ham!

Den dagen gikk det opp for meg at mange av oss foreldre lager unødvendige konflikter, som vi må ta hver eneste dag. Jeg bestemte meg for å velge ut noen kamper og de skulle jeg ta!

Når barna faktisk kan få velge:

I en barnehage har de bestemt seg for å gjøre noen
forandringer med tanke på jule- og påskeforberedelsene i barnehagen.
Tidligere har de gjennomført aktiviteter der alle barna har laget de
samme tingene før jul og før påske.
Etter å ha snakket mye om barns medvirkning samt prosesslæring har
de kommet fram til at det å tvinge et barn til å lage påskepynt,
faktisk strider mot alt det de står for.
Dette året har de laget et aktivitets-bord der alt står tilgjengelig
for barna i en hel uke. Ved dette bordet finner de også en tilgjengelig voksen, som kan hjelpe dem i prosessen. Barna blir spurt om de har lyst til å
sette seg ned og lage noe til påske, men det er ikke noe
problem hvis de heller vil leke.
Karsten er fire år, han går i barnehagen annenhver dag, og han
vil helst leke. Det får han absolutt lov til.
Fredag ettermiddag oppstår det et lite problem.
Moren leter rundt på avdelingen etter sønnens påskepynt og
karse, men hun finner ingenting.
Da forteller førskolelæreren på avdelingen at det er fordi han ikke har
laget noe i år. Moren blir tydelig opphisset og sier at hun er så lei av
at han ikke får lov å lage ting fordi han bare går tre dager i uka.
Hun blir forklart at dette ikke er tilfelle. Denne gangen har alt stått
framme alle dagene, men han har valgt å bruke tiden sin på andre
ting, som tydeligvis skaper mer mening for ham.
Da moren svarer med å bli sint, svarer pedagogen rolig:
«Hør litt på meg! Jeg er gift med en mann som snart fyller 40 år.
Han har aldri i sitt liv sådd karse, og vet du, han
lever i beste velgående!»

Hennes poeng er at vi overlater til barna å avgjøre hva de ønsker å bruke tiden sin på. Det er ikke uansvarlig av de voksne i barnehagen å la barn velge leken, framfor voksenstyrte aktiviteter. Dersom det derimot hadde vært snakk om å ha på seg hjelm på skøytebanen, ville pedagogen vært kompromissløs. Ansvaret for en slik avgjørelse hviler alltid på den voksne.

Det er tidlig mandag morgen i barnehagen, og garderoben er full av barn og foreldre. Vi har gitt beskjed om at det er skøyteis på banen rett nedenfor barnehagen, så nå er det bare å ta med skøyter. Vi har ekstra par i ulike størrelser, hvis noen skulle mangle, men hjelm må de ha med selv. Vi har gitt beskjed om at vi tar med barn som har lyst, ned på skøytebanen, så lenge det er is. Noen hver dag, så utstyret kan bare henge i garderoben.

En av mødrene til ei jente på 4,5 år, henger
skøyteutstyret på knaggen, mens hun sier;
«Jeg henger hjelmen her, men hun vil ikke bruke den altså!»

De andre foreldrene, ser opp og en av de sier;
«dere lar vel ikke barna gå ut på isen uten hjelm?»
Jeg bekrefter at det gjør vi selvfølgelig ikke.

Da sier moren; «nei, jeg bare sier som det er, dere kommer ikke til
å få henne til å ta den på, for det vil hun aldri!»
Til dette svarer jeg at; «jeg kommer ikke til å spørre om hun vil!»

Vel nede på skøytebanen med de første 6 barna, ber vi dem starte med å ta på seg hjelmen, så kan de forsøke å få på skøytene så kommer vi
rundt og hjelper dem etter tur.

«Jeg bruker ikke hjelm, jeg!» sier jenta.

Til dette svarer jeg:

«Det er mulig du ikke bruker hjelm når du er på skøyter med
mamma og pappa, men i dag er du på skøyter med
barnehagen og da bruker du hjelm.»

«Men det er mitt hode!»

«Ja, det er det!» sier jeg «Og det er et veldig fint hode.
I dag er det meg som har ansvaret for det hodet!
Vet du hva det betyr?»

«Nei!»

«Det betyr at det er meg som har ansvaret for at det fine
hodet ditt er like fint og helt når mamma og pappa kommer og
henter deg, som det er nå! Og da må du ta på deg hjelmen,
for ellers kan det hodet gå i tusen knas.»

Jenta så på meg og sa; «ja vel, da!» Så satte hun hjelmen på hodet!

Så laget vi ikke mer nummer av det!

Forklar barnet hvorfor du setter genser – når det er naturlig

Av og til er det viktig å forklare barnet hvorfor du setter grenser. Andre ganger er det like riktig å si at «sånn er det for det bestemmer jeg». Det er tross alt en del avgjørelser som du som voksen må ta på vegne av barnet. Dette handler om det ansvaret du har som voksen, i forhold til barnet.

Her følger noen gode råd i arbeidet med grensesetting

Gi barnet tillit gjennom å presisere at du forventer at det hører og gjør som dere blir enige om
Husk betydningen av å kunne legge en konfliktsituasjon bak deg: «Sånn, det var det, og nå er vi venner igjen.» Ikke vær irritert på barnet i timevis etterpå, og unngå kommentarer som «Alltid er du umulig!» Hver konfliktsituasjon er et enkelttilfelle som vi gjør oss ferdig med.
Tenk deg godt om før du eventuelt svarer nei. Grenser skal være fornuftige – de skal være tegn på omsorg.
Hvis du har svart nei uten at du har tenkt deg godt om, er det lov å si: «Nei, vent litt! Nå tenkte jeg meg ikke ordentlig om før jeg svarte – det er klart du kan få lov!»
Gjør avtaler i forkant av situasjoner du vet kan føre til konflikter.
Vis at du er i stand til å holde din del av avtalen. Vær konsekvent også i situasjoner som er ubehagelige.
Når avtalen blir holdt er det viktig å snakke om dette i ettertid. «Det var så fint da vi to var på butikken i dag. …
Dersom det skulle oppstå en konflikt, bør du snakke ut med barnet om det som har hendt. La barnet få lov til å fortelle om sin opplevelse – og fortell barnet hvordan du opplevde det.
Anerkjenn barnets opplevelse av det som har hendt – også dersom den er en annen enn din egen.
La barnet føle at du fortsatt er like glad i det. Bli ferdig med det!
Tenk over hvordan du kommuniserer med barnet om ting som ikke er greit. Det er like invaderende for et barn å bli irettesatt, som det er for en voksen.
Tenk over hvordan du kan unngå at barn får syndebukk-stempel i barnehagen.
Bruk aldri trusler!

Til refleksjon i barnehagen

Har dere egne praksisfortellinger - bruke gjerne disse.

Hvilke er faringer har dere med foreldre og grenser? Opplever dere ofte at ansvaret blir overlatt til dere? Hvordan kan dere håndtere dette?

Snakk med foreldrene, gjerne med utgangspunkt i rådene (over).

Hvordan kan dere samarbeide om å ta ansvar i situasjoner som krever ansvarlighet?
Hvordan kan dere samarbeide mer bevisst rundt barns medbestemmelsesrett uten å overlate barnet med et ansvar det ikke er i stand til å ta?
Snakk sammen om hvilke avgjørelser barn kan være med på å ta?
Har dere drøftet hvordan dere skal gå fram i de tilfellene der ansvaret for avgjørelsen ligger hos de voksne?
Vær tydelige overfor foreldrene når det er åpenbart at de må ta ansvaret i situasjonen.