2 min
Det er viktig at vi i møtet med barn i barnehagealder, husker at de tenker veldig konkret. Evnen til abstrakt tenkning utvikles ikke før i 9-11 års alderen. Dette må vi ta hensyn til når vi snakker med barn om vanskelige ting.
Hva kan barn bruke vår utrygghet til – annet enn til selv å føle utrygghet?
Hva kan barn bruke vår maktesløshet til – annet enn til selv å føle maktesløshet?
Hva kan barn bruke vår frykt til – annet enn til selv å føle frykt?
Vi må derfor gjøre alt som står i vår makt for å skape en stemning av trygghet.
Vi tror at barn - i likhet med oss voksne opplever stor glede ved å kjenne at de kan gjøre noe godt for andre. Derfor tenker jeg at dette bør være barnehagenes og foreldrenes fokus i denne fryktelige situasjonen:
"Hva kan vi gjøre sammen for å hjelpe andre som har det vanskelig?"
Kanskje kan foreldre og barnehage gå sammen om å lage et arrangement der de samler inn penger. Barn kan bake, lage en utstilling eller liknende. Her er barnehagene så gode - at jeg tror ikke det er nødvendig med flere forslag.
Det viktigste er at opplevelsen av maktesløshet kan byttes ut med opplevelsen av å være til hjelp!