Anne Greve (2012) skriver i en artikkel om ulike dilemmaer de voksne står overfor i møtet med barns lek, og viser med dette hvordan barns lek ofte kommer i skyggen eller forstyrres av voksne som ikke har fokus. Hun har valgt å ta utgangspunkt i fire motsetningsbegrepspar som hun mener er beskrivende for noen av disse dilemmaene:
1) være i forbifarta – eller være til stede her og nå
2) være regelstyrt – eller ta barnets perspektiv
3) være en som overvåker leken – eller være deltaker i leken
4) la seg forstyrre – eller prioritere samvær med barn
Jeg har funnet disse motsetningsparene nyttige og har knyttet dem til en del andre faktorer jeg har observert når jeg har vært ute i barnehager.
Greve sier at de ulike motsetningsparene kan være svært normative. Jeg har observert det samme og har stilt meg spørsmålet: Handler dette alltid om at de voksne står i et «gjøre»-dilemma – «hva skal vi velge» – eller handler det først og fremst om en mer eller mindre bevisst pedagogisk praksis – et «være»-problem?
Jeg har funnet disse motsetningsparene nyttige og har knyttet dem til en del andre faktorer jeg har observert når jeg har vært ute i barnehager. Greve sier at de ulike motsetningsparene kan være svært normative. Jeg har observert det samme og har stilt meg spørsmålet: Handler dette alltid om at de voksne står i et «gjøre»-dilemma – «hva skal vi velge» – eller handler det først og fremst om en mer eller mindre bevisst pedagogisk praksis – et «være»-problem? Praksisen kan være preget av personalets tause kunnskap, der de blant annet støtter seg til de tre mytene om barns lek.
Gjennom filmer som legges ut på barnehagekanalen utover høsten belyser vi dette!
Du kan lese mer om dette i boka "Lek og inkludering i barnehagen - motvekt til utestengelse og mobbing (Pape, 2020)