3 min

+ Fikk du ikke med deg webinaret om kapittel 8 i ny barnehagelov

Oppdatert: 30. sep. 2021

Kort oppsummering av webinaret

Kapittel 8 i barnehageloven fastslår barnehagens plikt til å arbeide systematisk for å forebygge utestengelse og mobbing, samt å sikre at alle barn har det trygt og godt i sin barnehage.

Hva betyr det i praksis å arbeide med §41, 42 og 43?

Mobbing er et tema som har fått stadig større oppmerksomhet i barnehagesektoren. I løpet av de siste årene har det vært økt fokus på mobbing både internasjonalt (Saracho 2016) og nasjonalt (Rammeplanen 2017). Bruken av ordet «mobbing» i forhold til barn under skolepliktig alder har møtt motstand, men er nå et innarbeidet begrep også i barnehagen. Dette har sin bakgrunn i at skadevirkningene er store, både på kort og lang sikt, også når det utøves i tidlig alder (Bradshaw, 2017). Blant skadevirkningene nevnes selvbildeproblematikk, depresjon, angst og skoleproblematikk (Breivik med flere 2016). Mobbing/utestenging kan skje både synlig og usynlig.

De negative handlingene kan komme fra både enkeltpersoner og/eller fra en gruppe.

Den som blir mobbet og utestengt opplever seg underlegen og har vanskelig for å forsvare seg, det er en ubalanse i maktforholdet.

Det finnes ulike definisjoner av begrepet mobbing, og det snakkes om to ulike paradigmer.

Innenfor det første paradigmet finner vi følgende definisjoner:

1) Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast, (Wendelborg, 2019, side 2).

2) Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og eller fysisk vold mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Fysisk plaging, utestenging og erting er de vanligste formene for mobbing. (Roland og Vaaland, 2003, side 8)

Innenfor det andre paradigmet, flyttes fokuset fra; individ, aggresjon og intensjonelle, gjentatte handlinger til; kontekst og sosiale prosesser. Man snakker ofte om sosiale prosesser på avveie. Innenfor dette paradigmet finner vi følgende definisjon:

Mobbing av barn og unge er handlinger fra voksne/og eller andre barn og unge som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten for medvirkning. (Lund, Helgesen, Kovac, Nome Cameron og Godtfredsen, 2015, side 45).

Med krenkelser mener vi alle former for negative engangs handlinger som utøves av barn eller voksne, og som fratar barn opplevelsen av å høre til og til å føle seg verdsatt.

Det er helt sentralt at mobbing i barnehagen først og fremst må sees i en kontekst, og at ansvaret for at det skapes et inkluderende fellesskap alltid hviler på de voksne. Det er ikke ønskelig at man løper etter barn og «passer på». Det sentrale i arbeidet med forebygging, er å vende blikket innover. Alle som arbeider i barnehagen, bør stille seg følgende spørsmål:

1) «På hvilken måte kan JEG bidra til at alle barn opplever å være betydningsfulle for fellesskapet?»

2) På hvilken måte kan JEG bidra til at alle barn får delta i lek, og at de har noen å leke med?

3) På hvilken måte kan JEG bidra til at ingen barn defineres negativt av andre voksne og eller av andre barn?

Mobbing blant små barn forebygges ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trygghet, trivsel og samspill i barnegruppa.

Barnehagens indre kultur, relasjoner mellom menneskene og holdninger påvirker barnehagens læringsmiljø. Det gjør også forventningene som stilles til barn og barnehagen.

Barn som blir mobbet og som mobber andre må derfor sees i forhold til de relasjonene og den sammenhengen de befinner seg i.

Forskningsrapporten «Hele barnet – hele løpet» (Lund mfl 2015) fastslår at mobbing foregår i barnehagen. Samtidig viser det seg at barn som blir mobbet og utestengt fra lek opplever lite støtte fra de voksne i barnehagen. Derfor må de ansatte i barnehagen ha kunnskap om hvordan de forstår og håndterer mobbing og krenkelser.

I gode barnehager skapes inkluderende fellesskap

I gode barnehager er alle villige til å:

  1. satse på ledelse og bygging av gode lederteam

  2. diskutere sitt syn på barn som likeverdige mennesker - reflektere rundt egen praksis og arbeide for å skape en felles forståelse

  3. å endre sin pedagogiske praksis - dersom den ikke er til barns beste

  4. sette av nok tid til lek

  5. satse på kunnskap gjennom systematisk opplæring og utvikling av relasjonskompetanse

På Barnehagekanalen er dette vårt hovedfokus i tiden framover! Du finner filmene knyttet til psykososialt barnehagemiljø her:

https://www.foreldrekanalen.com/kompetanseutvikling