Tilvenning, pedagogikk og foreldresamarbeid

Artikkelforfatter Terje Melaas

Hva er egentlig tilvenning? Og hvordan korresponderer tilvenning, pedagogikk og foreldresamarbeid med hverandre?

Da jeg underviste på universitetet, kunne jeg ofte høre «vi har ikke blitt undervist i foreldresamarbeid». Jeg tror studentene tenkte på utviklingssamtaler, foreldremøter eller situasjoner hvor Pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevern er aktører.

Nå er det høst, og mange ettåringer har begynt i barnehagen.

Pappa pusser tennene til Darius, og deretter går de inn i sengen. Etter nattasangen kysser pappa Darius på kinnene. «I morgen skal du krabbe i eskene igjen sammen med Lara og Dina. Et stort smil kommer til syne i Darius ansikt. «Så lurer jeg på hva Grønn vil finne på for noe gøy i morgen», avslutter pappa.

Hva har dette med tilvenning, pedagogikk og foreldresamarbeid å gjøre?

Pappa har kunnskap om at Darius leker med Lara og Dina. Når pappa nevner deres navn, smiler Darius og minner om gode opplevelser gjenkalles.

Grønn er en kjent figur for barnegruppen, og personalteamet har gitt Grønn en litt tøysete identitet. Man vet aldri om Grønn dukker opp under måltidet og klatrer på melkekartongen – eller har gjemt seg i en sko.

På møte med nye foreldre før sommeren fikk pappaen til Darius vite at Grønn er et grenseobjekt. Hvert barn fikk sin egen Grønn, og tilknytningspersonene var tydelige på at Grønn sin rolle var å spre tøys og glede. Derfor skulle Grønn hjemme, som i barnehagen, bare vise seg av og til sånn at magien fikk kraft og ikke ebbet ut, og hjemme var dette foreldrenes ansvar. Da barn og foreldre var på besøk i barnehagen før sommeren, fikk de mange artige erfaringer med Grønn. Disse ble utvidet da barna formelt begynte i barnehagen etter sommerferien.

Her får tilvenning et faglig innhold av pedagogikk. Når barn får noe å være sammen om, skapes mulighet til barnefellesskap og lekekultur. Dessuten utvikles foreldresamarbeid når foreldre settes i posisjon til å skape sammenheng eller forbindelseslinje mellom hjem og barnehage. Vi forebygger problematikk fordi barn og foreldre skaper mening i en livsovergang som er utfordrende. Grønn bidrar til gjenkjennelse sånn at det blir lettere for barna å spille på lag med hverandre. Å «kjenne igjen» er faktisk ganske viktig for både små og store mennesker, og her spiller Grønn, oppfunnet av de profesjonelle i barnehagen, en nøkkelrolle. Sagt på en annen måte: Vi mennesker liker å høre til, og Grønn er en av flere faktorer som støtter tilbørlighet. Ikke bare mellom barn, men også foreldrene kan dele erfaringer om hvordan Grønn brukes hjemme.

Darius legger seg i sengen og kan glede seg til neste barnehagedag, og pappa føler seg trygg på Darius sin trivsel. Fortellingen, eller defineringen av Darius sammen med Lara og Dina, sier noe om hvordan barna gleder seg over hverandre og blir oppfattet positive. Trolig er dette en grunnpilar i foreldres helse, nemlig å tolke sitt eget barn som «glad og fornøyd» ut fra hvordan de selv og andre opplever barnet sitt.

Når barnehagen har en pedagogikk hvor faktorer støtter Darius, Lara og Dina til å sette pris på hverandre, styrkes samtidig foreldrenes opplevelse av hvordan de selv mestrer sitt foreldreskap. Det blir en «ja-sirkel!» Barna har et innhold til å leke noe gøyalt, og finner stadig tilbake til venner i leken. Pappaen til Darius ser dette med egne øyne, noe som støttes av fortellingene til personalteamet i barnehagen. Pedagogisk praksis blir på denne måten et utgangspunkt for tilvenning og foreldresamarbeid, fordi historier, opplevelser og følelser til barn, foreldre og personalteam, er forankret i den pedagogikken barnehagen praktiserer.

Vi kan derfor, sånn jeg ser det, sammenlikne pedagogikk med et speil. Der personalteamet, som i barnehagen til Darius og pappaen hans, skaper «ja-sirkler» av positive hverdagshistorier, speiles fortellinger om barn som defineres innenfor sympatiske identitetskategorier. I dette speilet speiler også foreldre seg, og selv store barnehager er relativt gjennomsiktige, små samfunn. I dette speilet vil foreldre få en rekke tilbakemeldinger om sitt barn, og når «ja-sirklene» er mange, støttes foreldre med håp og optimisme. Det er med andre ord slettes ingen ulempe når Darius sammen med Lara, Dina og inspirasjon fra Grønn, kan boltre seg i artige opplevelser, være venner, legge seg om kvelden og glede seg til ny barnehagedag. Her blir gjennomsiktighet en kilde til positiv bekreftelse både for Darius og pappa.

En annen innfallsvinkel er hvordan tilvenning gis et konkret ansikt utover at «det handler om omsorg». Det handler alltid om omsorg i barnehagen, men som vi ser i barnehagen til Darius skapes den gjennom aktiv bevissthet – og det er en rød tråd i arbeidet som begynner før sommeren, og involverer forskjellige arenaer som får forbindelseslinjer til hverandre. Munterhet, tull og glede er en gjennomgangstone. Det personalteamet setter søkelys på, blir det mer av. I en travel og stressende hverdag med koking av poteter og ris, kjøring hit og dit og ønske om å være den «perfekte familie», er dette et vesentlig perspektiv for foreldre. Kan noe av gleden i barnehagen spire på nytt hjemme, virker pedagogikken i dobbel forstand. Dersom Grønn har oppmuntret til erfaringsdeling mellom foreldre og skapt nye bekjentskaper, letter det kanskje litt på det «perfekte trykket» vi deler på Facebook. Blodtrykket kan som kjent være et problem, «stresstrykket» er vel ikke bedre?

Jeg vil tro pappaen til Darius har lært et par ting han ikke kunne fra før.

Hilsen Lekeombudet, Terje

Terje Melaas er vår nye skribent og dere kan også kontakte han i forhold til kurs og kompetansehevende tiltak innenfor følgende områder:

lekeombudet.terje.melaas@outlook.com

Telefon: 41 55 99 79