Tilbakemeldingskultur i barnehagen

Den nye barnehageloven fastslår den enkeltes plikt til å si fra når barn ikke har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Når voksne definerer barn på måter som kan oppfattes som negativt, skal kollegaer tilbakemelde om dette.

Ingrid Lund (Lund m.fl. 2015 og 2020) har forsket mye på mobbing og utestengelse blant barn og unge. Hun definerer mobbing som:

"Mobbing av barn og unge er handlinger fra voksne og/eller barn og unge som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning." (Lund og Helgeland, 2020, side 19.)

Med utgangspunkt i Lunds definisjon av mobbing, tydeliggjøres de voksnes ansvar i møte med barn som stenges ute av fellesskapet/mobbes. I motsetning til mange andre som forklarer mobbingen som et trekk ved enkelte barn; «mobbeatferd», peker Lund på trekk ved en kultur. De danske forskerne Scott og Søndergaard, beskriver mobbing som "sosiale prosesser på avveie!"

«I en barnehage der lekens betydning blir undervurdert, der vennskap mellom små barn blir bagatellisert, der voksne definerer enkeltbarn negativt og der samarbeidet mellom de voksne, og mellom voksne og barn er dårlig – der har mobbingen gode vekstvilkår. Det betyr at voksen-ledelse med fokus på betydningen av små barns sosiale liv er avgjørende i arbeidet mot mobbing.» (I.Lund, m.fl. 2015, side 42)

Forskningen viser at 8-12% av barn i barnehagealder opplever mobbing. En av årsakene er at de defineres negativt av voksne i barnehagen. Det understreker betydningen av å ha en god tilbakemeldingskultur. Det må skapes et klima der det å ta imot og gi tilbakemeldinger på godt og vondt ufarliggjøres, gjennom at tilbakemeldingene alltid inneholder noe konkret og sansebasert. Praksisfortellinger er svært nyttig i dette arbeidet. Dette kan dere blant annet lese om i boka i boka "Lek og inkludering i barnehagen - motvekt til utestengelse og mobbing!" (Pape, 2020). https://www.kf.no/faglitteratur/barnehage/lek-og-inkludering-i-barnehagen/

Jeg foreleser for en gruppe studenter. En ung mannlig student tar ordet og sier: «Vi har nettopp vært i praksis, vet du, og der har vi sett mye rart!» Jeg spør ham hva han mener med «rart», og han svarer: «Jo, jeg har sett voksne mennesker som krenker små barn uten at andre voksne mennesker griper inn og gjør noe med det!» Jeg spør om han kan konkretisere hva han mener med krenkelser, og han svarer med en praksisfortelling:

«Vi sitter og spiser med ti små barn i alderen 1–2 år. Måltidet går mot slutten, og noen av barna ser ut til å begynne å bli lei av å sitte stille. De har en regel om at alle skal sitte ved bordet til alle er ferdige. En liten gutt plukker opp en skorpebit fra bordet. Han tar den mellom fingrene og lar den smuldre litt ned på bordet. Da sier en ansatt, med vennlig stemme: 'Jeg vil ikke at du skal grise med maten din, du kan spise den eller legge den fra deg!' Gutten ser på den voksne og legger skorpen fra seg. Damen smiler og nikker til gutten, som for å bekrefte ham. Så går det enda noen minutter, og nå har gutten funnet en brunostbit. Den er fin og formbar, og han tar den mellom fingrene og ruller den i hånda si. Nå spretter en annen dame opp med en brå bevegelse. Hun går mot gutten og sier med sint stemme: 'Hvis det er sånn det skal være, at du ikke hører på oss voksne, så får du sitte sånn da, vet du!' Hun snur gutten med ryggen mot bordet og setter seg tilbake på sin egen plass.»

Refleksjon

Start med en runde der dere svarer på følgende spørsmål:

Tenker dere at denne handlingen er innenfor ramma? Er dette akseptabelt? Er praksisen i tråd med barnehageloven?

Les §43 i barnehageloven (kapittel 8 om psykososialt barnehagemiljø!)

§ 43.Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.

Å sette hensynet til barnet foran hensynet til de voksne – i tråd med barnehageloven

I en barnehage jobbet de med disse spørsmålene i grupper på tre, og konklusjonen fra samtlige grupper var: «Dette er langt utenfor rammen, så vi måtte ha tatt det opp med vedkommende i etterkant.»

Jeg spurte dem om de ville ventet til etterpå:

«Ja, ellers så måtte vi jo snakket til damen mens barna hører på, og det går jo ikke,» sier de. «Men hva tenker dere om gutten? Hvis dere venter til etterpå, tenker dere at han skal sitte der til spott og spe?»

Nå går diskusjonen heftig rundt i gruppene. En av gruppene mener at de kanskje burde gjort noe der og da, men de andre mener at det er veldig vanskelig å si noe til voksne når andre er til stede.

Jeg utfordrer dem videre med to nye spørsmål. Diskuter:

Etter en lengre runde har alle gruppene kommet fram til en annen konklusjon:

«Når voksne krenker barn, må hensynet til barnet alltid settes foran hensynet til den voksne!» «Vi må gjøre det på en fin måte, så vi ikke krenker den voksne!»

Da kommer det fra en av damene: «Ja, nå er det sånn at jeg egentlig har gått av med pensjon, jeg hadde bare så lyst til å være med på kurset ditt. Jeg sitter nå med en følelse av at jeg er en voksen som har vært mye på utsiden av rammen. Det er bare så rart at ingen har sagt noe til meg om det! Nå er det for sent!»

I denne barnehagen ble arbeidet med praksisfortellingen en vekker. For det første ble det helt klart for personalet at de går rundt med helt ulike oppfatninger av hvordan de skal forholde seg til barna på avdelingen. Mens noen synes at det å snu et barn med ryggen til bordet er helt greit, vil andre reagere kraftig på denne handlingen og betrakte den som et overgrep mot barnet og en underkjennelse av barnet som likeverdig individ. I stedet for å ta den nødvendige diskusjonen lar de handlingen passere for å «bevare tonen» de voksne imellom. De voksne tror at de ivaretar hverandre ved ikke å si ifra, mens det som i virkeligheten skjer er at de hindrer voksne i å utvikle seg som pedagoger og mennesker. Miljøet blir ikke bedre, snarere tvert imot. Det ligger en rekke usagte ting i lufta og sprer usikkerhet. Jeg er av den klare oppfatning at det finnes situasjoner i barnehagen der du som voksen må sette hensynet til barna foran hensynet til de voksne. I situasjoner der barnet utsettes for en krenkende handling fra en voksen, har de andre voksne et handlingsansvar(jf. FNs barnekonvensjon). I slike situasjoner har vi ikke tid til å vente til neste avdelingsmøte. Her må det gis en tilbakemelding umiddelbart (Barsøe, 2013).

Oppsummerende om tilbakemeldingen i en slik situasjon:

Gjennom praksisfortellingen over kan dere danne dere et bilde av hvordan det står til i egen barnehage. Dere kan også bruke fortellingen for å skape retningslinjer for en tilbakemeldingskultur (jf. punktene over). I mange barnehager ville det være helt utenkelig at noe sånt skulle passere, i andre barnehager er slike episoder nærmest hverdagskost. På hvilken måte påvirker dette barnas opplevelse av å være betydningsfulle for fellesskapet.

Sett av tid til å arbeide med praksisfortellinger som berører ulike holdninger og væremåter i møtet mellom voksne og barn. På denne måten utvikles de voksnes relasjonskompetanse.