Til barnas beste!

Alt vi gjør i barnehagen skal kunne begrunnes ut i fra hensynet til barnas beste. Det bør vi minne oss selv om hver eneste dag - og kanskje særlig nå når jula nærmer seg!

I denne lille artikkelen skal jeg introdusere dere for en refleksjonsmodell som dere kan bruke i egen hverdag, for å styrke sammenhengen mellom målene dere setter for arbeidet - og praksisen i barnehagen.

Jeg er på besøk i en barnehage, i forbindelse med et utviklingsprosjekt. Målet for arbeidet er like enkelt, som det er vanskelig; "Barnehagen ønsker at alle barn skal oppleve mestring, fellesskap og glede i lek, hver dag." Tiltakene er mange og kan kort oppsummeres i aktive, tilstedeværende pedagoger og medarbeidere, et rikt, variert og dynamisk lekemiljø og tid til fordypning. Hele høsten har de voksne øvet seg på å ikke forstyrre barnas lek unødig og ikke lage for mange brudd. De har øvet seg på å være sensitive i møtet med barns lek - ikke overta - men bidra, ikke nødvendigvis aktivisere, men være aktive og engasjerte og følge opp barnas innspill og så videre.

Vi har kommet til 16. desember og jeg er altså så heldig å få lov å ta del i barnehagens førjulsliv:

Tre to-åringer sitter på gulvet sammen med av medarbeiderne. Sammen har de bygget et hus av duploklosser og nå peker Felix på døra. Han sier noe - og det er vanskelig å høre, men medarbeideren oppfatter at han sier; "Sabeltann!" Hun ser på Felix og sier; "Å - er det Sabeltann sitt hus?" Felix sier "Ja," og smiler med hele seg. Så går leken inn i en ny fase. Fra å være en lek der byggingen har stått i fokus, har leken nå fått et dramaturgisk innhold og den voksne "støtter" barna i utviklingen videre. "Vi må være stille!" hvisker hun og tar fingeren opp foran munnen. "Sabeltann sover - vi må ikke vekke han!" Hun tar en duplofigur i hånden sin og "tripper" forsiktig rundt huset.

Felix, Hannah og Amir følger med. De tar også hver sin duplofigur og "tripper" rundt huset. "Hysj!" sier Hannah, med fingeren foran munnen. Nå løfter Amir figuren sin opp til vinduet i duplohuset. "Ser du noe!" spør den voksne. "sover" svarer Amir. "Sover Sabeltann?"

Jeg blir alltid fascinert av barns lek - og vendingene i leken - og gleden og fellesskapet som oppstår i møtet mellom disse fire menneskene som deler fokus. Jeg ser barn som er oppslukt av leken - det er dyp konsentrasjon, det er spenning, fellesskap, glede. Med andre ord - høy grad av måloppnåelse! (Ta en titt på modellen)

Men nå skjer det noe i kulissene, det er høy aktivitet. En av pedagogene har oppdaget at Hannah ikke var i barnehagen den dagen de laget håndavtrykk. Hun henvender seg til medarbeideren som leker med barna og spør "kan du huske om Hannah har laget håndavtrykk?

Medarbeideren "rives ut" av leken hun deltar i - hun ser på pedagogisk leder og sier: "Det husker jeg ikke, jeg tror kanskje ikke det!"

"Da må hun nesten få lage et - vi rekker det nå før vi skal spise!" sier pedagogen.

Fem minutter senere har Hannah laget håndavtrykk, leken har gått i oppløsning.

Det er fort gjort i en travel hverdag å glemme hva som er viktig for barna - og hva som er til barnas beste. Hannah hadde ikke noe ønske om - eller behov for å lage et håndavtrykk denne dagen. Hun var oppslukt av leken. Jeg tror ofte de valgene vi tar er fundert rundt foreldrenes ønsker og behov - og kanskje tenker vi at disse foreldrene blir skuffet hvis ikke deres barn kommer hjem med et håndavtrykk.

Et godt råd til dere som skal planlegge barnas dager i førjulstiden er å stille følgende spørsmål:

"Hva ønsker dere at barna skal sitte igjen med når de forlater barnehagen 23. desember? Hva skal barna oppleve? Hvilke erfaringer skal de gjøre?

Svaret på disse spørsmålet kan formuleres som et mål og fylles ut i midten av modellen. Når det er gjort kan modellen henges opp på avdelingen og benyttes i det daglige arbeidet med å reflektere over hvordan dere formidler dette til hverandre og til foreldrene? Hvordan skaper dere en praksis som bygger opp under målet? Hvordan påvirker dette barnas opplevelser og erfaringer (bruk gjerne praksisfortellinger) og reflekter gjerne rundt sammenhengen mellom det dere sier og det dere gjør!