3 min

Tid til å leke - også etter koronaen!

I to år har barn og foreldre opplevd en hverdag som i mindre grad har vært "fylt til randen" av aktiviteter. Når vi nå endelig ser en ende på smittetiltak og reguleringer, håper jeg at vi er i stand til å ta noen kvalitative valg på vegne av våre barn. Kanskje har vi lært oss at livet er ganske ok uten at det nørvendigvis skjer noe hele tiden!

Gjennom mange års samvær med svært mange barn og deres familier, har det slått meg at barn stadig får mindre tid til å leke. Barn i dag har ikke fritidsproblemer – de har nesten ikke FRI TID.

Ønsker vi oss tilbake til den travelheten som preget livene våre før koronaen - eller skal vi gripe muligheten for å gire litt ned?

Jeg tror det er viktig at vi som foreldre setter noen begrensninger med tanke på barns aktivitetsnivå.

I mange barnehager har de en praksis der de samtaler med barn om hva de ønsker å bruke tiden sin på. Jeg tror de aller fleste av disse barnehagene kan skrive under på at de aller fleste barna svarer : "Det er å leke det!"

Det er viktig at vi som foreldre har et bevisst i forhold til dette og at vi ikke fyller barnas tid med så mange aktiviteter at de mister tid til å leke.

Barndommen er en lisvfase med egenverdi!

Leken fyller mange funksjoner, og i vår streben etter å få orden i tilværelsen, har vi til stadighet søkt nye måter å betrakte leken på og sette den inn i et system. Leken får stadig oppmerksomhet fra forskere, forfattere, pedagoger og psykologer. Men fokus på leken har endret seg de senere år, i tråd med et endret syn på barndom. Man har fått øynene opp for barndommens verdi i kraft av seg selv. Barndommen er ikke bare et stadium på veien mot et «voksenliv,» og leken er ikke bare et pedagogisk virkemiddel innenfor dette stadiet. Leken står sentralt i opplevelsen av «den gode barndom». Å leke er en del av det å være barn. Å holdes utenfor det fellesskapet de andre er del i, og ikke få være med å leke, tilhører skyggesidene ved barndommen. Som foreldre bør vi innta en ydmyk holdning til våre barns lek. Vi bør vise at vi verdsetter og respekterer leken på lik linje med andre aktiviteter.At leken, for barnet, handler om trivsel og glede, og at barn leker fordi de elsker å leke, tror jeg det er liten tvil om.

Det er søndag morgen, tidlig i mai. Endelig ser det ut for at våren har kommet – det er i hvert fall lov å håpe. Ut av husene kommer folk man nesten ikke har sett på åtte måneder. Sola skinner, dette blir en fin dag! På tide å gjøre litt i hagen! Nede i nabohusene, et fint lite tun med fire boenheter, bor det sju barn i alderen 1–6 år. Nå går dørene opp, og ut kommer de, en etter en. Etter hvert er tunet fylt opp med barn. En pappa tusler rundt og gjør litt arbeid, slik man ofte må når våren kommer. Plutselig kommer barna ut av portåpningen og går i retning av søppelkassene. I tur og orden klatrer de opp på søppelkassene, med sverd og korder (pinner og planker). «Jeg er Hemsedal!» Jeg hører stemmen til ei lita jente. Dette følges opp av en litt eldre gutt: «Ja, nå kommer det snart 3000 mann, og da kan hva som helst skje!»

Søppelpiratene er tilbake på skuta! Jo da, nå er det vår!

Barna leker ute sammen i mange timer, leken beveger seg i alle retninger, det forhandles om posisjoner, noen gråter litt, andre trøster litt. Tilbake på søppelkassene. Denne gangen med en haug av planker og spikre. Nå skal det bygges en borg på toppen av kassene. Det er ingen tvil i min sjel, jeg står i min egen hage, og er vitne til noe som må oppleves som den gode barndom.

Jeg tror ikke et sekund at disse barna leker fordi de tenker at «dette er viktig for oss», nå blir vi gode på å klatre, bygge, forhandle, trøste, snakke osv. Jeg tror de leker uforbeholdent av lyst og fordi de opplever glede og mestring. Samtidig er jeg ikke et sekund i tvil om at disse barna lærer seg mer enn noen av oss voksne kunne klart å tilføre i løpet av en solfylt søndag.

Takk til mine kloke naboer - som lot barna leke!