3 min
Kompetanse er en viktig del av den enkeltes identitet og selvfølelse. Ved å fokusere på den enkeltes kompetanse rettes oppmerksomheten mot de positive egenskapene hos en person snarere enn mot de negative. På bakgrunn av dette kan vi si at kompetansen på mange måter er et bindeledd mellom individet selv og samfunnet.
Kompetanse knyttes ofte til forventninger. Når vi stiller krav til et barns kompetanse på ulike områder, forsøker vi å ta hensyn til hva som er rimelig å forvente ut ifra barnets modning og utvikling. Kompetanse er ikke medfødt, og det kommer heller ikke som følge av modning. Kompetanse er resultat av personlig innsats, samt av hvordan miljøet tilrettelegger for at den enkelte skal få muligheter til å utvikle en kompetanse. Det er videre viktig å minne om at kompetanse ikke er noe som bare kan erverves, kompetanse må både vedlikeholdes og forbedres (jf. Sommer 1997).
Du er sosialt kompetent hvis du mestrer kunsten å omgås andre
Sosial kompetanse dreier seg om kunnskaper og forståelse, ferdigheter, holdninger og motivasjon vi trenger for å kunne samhandle med andre mennesker. Sosial kompetanse handler altså om «kunsten å omgås hverandre». Ser vi oss rundt og betrakter det samfunnet vi er en del av, er det mye som tyder på at mange av oss ikke mestrer denne kunsten særlig godt. Det er riktig å hevde at barn er kompetente, men det betyr ikke at de er kompetente nok til å styre sine egne liv og skape sitt eget «regelverk». Barn trenger kloke, tilstedeværende voksne i sitt liv. Barn må lære å ta ansvar for egne handlinger, men det, krever at noen er til stede og lærer dem det!
Vi kan like eller mislike de samfunnsendringene vi er vitne til, men vi kan ikke stille tiden tilbake. Jeg tror det er viktig at vi som foreldre ikke tegner et svart og dystert bilde av det samfunnet som faktisk representerer barnas oppvekstmiljø — rammen rundt deres barndom. Jeg tror barna er bedre tjent med at vi som voksne, i samspill med barna viser at vi har bevart troen på det gode i menneskene, og at vi arbeider ut ifra et positivt menneskesyn. Noe av det viktigste vi kan lære barna, er at hver og en av oss har mulighet til å påvirke vår egen hverdag. Samtidig må vi formidle til barna at de valgene vi gjør, ikke bare påvirker vår egen hverdag, men også kan komme til å påvirke andres. Vi må med andre ord lære barna «å snu seg til siden».
I et samfunn i stadig endring stilles det hele tiden nye krav til dem som skal fungere i dette samfunnet. Det stilles store krav til kompetanse i mellommenneskelige forhold. Familiestrukturen endres, noe som krever evne til fleksibilitet og omstilling fra alle parter. Barnet velger ikke sin livssituasjon. Kravet til barns kompetanse endres kontinuerlig på bakgrunn av den virkeligheten de stilles overfor, og innenfor rammer som voksne fastsetter.
Sosial kompetanse handler i stor grad om hvilke holdninger vi har til andre mennesker. Behandler vi andre mennesker med den samme respekt som vi selv ønsker å bli behandlet med? Respekterer vi andre mennesker uavhengig av alder, kjønn, rase og posisjon? Med andre ord: Er vi selv i stand til å etterleve «den gylne regel»? Dette er viktige spørsmål å stille seg selv, for det er vel ikke realistisk å forvente mer av våre barn enn det vi faktisk selv er i stand til å etterleve?
På hvilken måte er vi som foreldre gode modeller for våre barn.
Skriv ned minst tre punkter som beskriver noe dere er gode på.
Skriv ned minst tre punkter dere tenker kan forbedres.
Snakk sammen om hvordan dere kan bli bedre på de tre konkrete punktene.