Rom for bevegelse

Av Eli Kaspersen, idrettsviter med lang erfaring fra barnehage

Silje er fire år og er veldig glad i å bruke kroppen sin. Hun løper mer enn hun går. Hun hopper mer enn hun står. Hun utfordrer seg selv stadig kroppslig, og vil gjerne stupe kråke, stå på hendene, hoppe ned fra ting, og stå på hodet og måle krefter med vennene sine. I barnehagen til Silje er det to rom per avdeling, men de er ikke så store. Det er bord, sittebenker og lekemøbler i rommene. Det er også blant annet krok med lekekjøkken og dukkekrok, bilteppe for billek, bokhylle med lesesofa, legokrok og togbanebord. Det er ikke så god plass til å bruke kroppen sin på den måten Silje vil. Hun blir derfor ofte i veien for andre, og får ofte beskjed om at hun må vente med den typen lek til hun kommer ut. Hun får heller ikke lov å løpe inne i barnehagen, da det fort kan bli kræsj med andre, og dessuten virker det forstyrrende. Løping og hopping kommer nemlig ofte med en god del lyd på kjøpet.

Hvis vi ønsker å ha fokus på bevegelseslek må vi også lage rom for det. Rom i fysisk forstand, og også når det gjelder våre egne holdninger til fysisk aktiv lek inne.

Barn trenger et fysisk miljø de kan bevege seg i. Et fysisk miljø som sier at her kan du få hoppe, stupe kråke, krabbe, krype og boltre deg, gjerne med materiale som innbyr til bevegelse og aktiv lek.

Det er mange barn som Silje, og det er mange barnehager som Silje sin, som ikke har optimale forutsetninger ut i fra byggets utforming, eller har egne rom for kroppslig utfoldelse inne. Det er likevel flere grep man kan gjøre for å tilby barn et sted de kan boltre seg også innendørs.

La oss se på de mulighetene vi har i barnehagen vår. Er det et rom eller et område vi kan dedikere for å tilby barn som Silje boltrelek uten at det forstyrrer andre for mye?

Det er ofte ikke så mye som skal til, men det kan hende vi må velge bort noe et sted, flytte på noe, eller skaffe oss noe nytt eller brukt for å gi barna denne muligheten. Og vi må bestemme oss for at dette skal være en viktig del av leken i vår barnehage, og derav fysisk legge til rette for dette.

Materialer, inventar og utstyr kan også i seg selv bidra til å innby til aktivitet på avdelingen. Matter på gulvet i et rom eller et hjørne roper jo «kom og lek på meg» til små barn. Elementer man kan krype under, klatre på, bygge med, lage konstruksjoner, hoppe opp på og ned fra trenger ikke alltid være typisk «gymsalutstyr» heller. Kanskje vi allerede har ting vi kan bruke til dette formålet?

Kanskje bordene våre tåler å være et fjell som bli klatret på og hoppet ned fra. Kanskje krakkene våre tåler å være steiner vi må gå på for ikke å tråkke på lavaen (som er gulvet). Kanskje vi av og til må ta oss bryet med å flytte på ting for å få plass til litt fysisk aktiv lek på avdelingen. Da er det lurt å tenke på fleksibilitet i innredningen, og at man har noen ting som er enkelt å flytte på. (Uansett er det jo både gøy og viktig å ommøblere avdelingen innimellom for å skape nye impulser).

Det viktigste er likevel våre egne holdninger til kroppslig aktivitet og boltrelek inne. Vi kan nemlig også skape rom for bevegelse gjennom våre egne holdninger.

Noen ganger kan denne leken nemlig oppleves som støyende. Noen ganger er vi redd for at barna skal skade seg. Noen ganger synes vi leken blir for voldsom. Noen ganger synes vi det er viktigere at de som leker noe annet ikke blir forstyrret.

Kan det tenkes at vi noen ganger ser på annen type lek inne som viktigere, og at den kroppslige leken hører utetiden til?

Jeg lurer på hva som skjer med barn som Silje som stadig blir begrenset i sin iver etter å utfordre seg selv kroppslig og boltre seg. Hun blir begrenset både av rommet og de voksnes holdninger. Det er jo sjelden vi begrenser barn som ønsker å leke med dukkene, perle en mengde perlebrett eller bygge en flott togbane over hele rommet.