5 min
Å være alene i en stor gruppe er mer ensomt enn å være alene for seg selv. Noen barn opplever, av ulike årsaker, å være ganske så alene i barnehagen. Ved å tilrettelegge for lekende samspill mellom barn og mellom voksne og barn, øker vi barns muligheter for deltakelse i lek. Felles for lekende samspill og lek er innslaget av «på liksom» samt elementer av humor. Vi voksne må tenke oss nøye om før vi stopper barns lekende samspill. Hvilke begrunnelser bruker vi?
Barnehagelæreren i fortellingen (under) reflekterer rundt dette!
Nok tid for hvem?
Refleksjoner i ettertid
Men det ble ikke noe mer spørsmål om noe som helst på badet. Jeg skjønte etter hvert at dette nok kom til å bli med den ene gangen. Og da tenkte jeg at det var fint at jeg lot de få lov til å leke på badet.
Jammen flink jeg gitt!
Ser an hvem som er på badet, og lar de få leke litt sammen også. Veldig flink til å la de utvikle lek og samspill. Så det så!
Og når jeg skriver dette nå, så tenker jeg at denne situasjonen kunne vært utnyttet mye bedre!
Jeg synes jo at det er riktig å tilpasse situasjonene etter hvem og hva som skjer. Alle har ikke alltid like stort behov for alt, og alt kan ikke alltid være likt. Og etter min mening kan en lek være så mangt, også kopper i vasken. Kanskje ikke alle er enige i dette, men jeg mener at noen ganger kan man ta litt spesielle hensyn. Så derfor stiller jeg meg nå mange spørsmål, blant annet:
Kanskje de skulle fått lov til å fortsette til de var lei selv?
Kanskje kunne de med litt oppmuntring ha utviklet denne leken?
Kanskje kunne de ha byttet kopper, sprutet på hverandre,
Og hvem vet hva de kunne ha funnet på?
Og nå forstår jeg at jeg opplevde et lite magisk øyeblikk rett foran meg, en skinnende mulighet som jeg dessverre lot gå fra meg.
Hvis jeg bare hadde tenkt mer på hvordan verne om dette samspillet, istedenfor alle praktiske ting. Ikke hadde hatt det så travelt, eller tenkt på alle ting som i verste fall kunne skje. Se muligheter i stedet for begrensninger er i teorien veldig fint, men jeg synes ikke det alltid er så lett i praksis.
Hilsen en pedagogisk leder på småbarnsavdeling!
Å høre til i et lekende fellesskap mener jeg har stor betydning for barns opplevelse av den gode barndom. Slik jeg ser det er et lekende fellesskap preget av raushet. Her er det lov for barn og voksne å prøve og feile. De voksne fokuserer fortrinnsvis på å finne gode løsninger for barna og er mindre opptatt av å følge bestemte regler. Et lekende og inkluderende miljø er preget av at voksne er i stand til å anerkjenne barn som likeverdige individer. De voksne har en lekende, humoristisk holdning til det som skjer. Når problemer oppstår i samspillet mellom barna, tillegger de voksne barna evnen til selv å ordne opp i dette. De holder seg i nærheten som en støtte og en trygghet. Når barn selv finner gode løsninger, opplever de medvirkning til demokrati i praksis.
De voksnes hovedoppgave blir å sørge for at alle barn får muligheten til å oppleve seg selv som en deltaker i dette fellesskapet. Når voksne ikke lykkes i dette arbeidet, fratas barna muligheter for å oppleve den gode barndom. Lekende handlinger er barnas viktigste uttrykksform. Tar vi fra dem denne, så fratar vi dem deres viktigste mulighet for å medvirke og ytre seg i eget liv.
Vi vet at menneskers opplevelse av å bli tatt på alvor og å kjenne at de får øve innflytelse i eget liv, er helt sentral for opplevelsen av mestring og glede. Da bør det lekende fellesskapet stå helt sentralt i enhver barnehages praksis.
Vi sees onsdag kveld klokka 17.15 Klikk her for å delta i møtet