4 min
Oppdatert: 22. juni 2021
Det er flott at vi får en forsterkning av barns rett til å ha det trygt og godt i barnehagen, gjennom ny barnehagelov (01.01.21). Her på kanalen vår vil vi i tiden framover skrive mye om hva lovendringene vil innebære for barnehagens pedagogiske praksis
Er din barnehage rustet til å møte kravene i nytt lovverk?
Her er noen av de viktigste endringene i lovverket gjeldende fra 1.januar 2021
Endringene i barnehageloven krever at barnehagepersonalet jobber systematisk for å forebygge utestengning og mobbing, og at de skaper et godt miljø der barna trives og er sosialt inkludert.
Lovendringen innebærer nulltoleranse mot mobbing, vold, erting og plaging, og gjentatt utestenging.
Lovendringen innebærer en aktivitetsplikt. Personalet skal følge med på hvordan barna har det og undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om at ett eller flere barn ikke har det bra.
Når foreldre sier ifra, plikter barnehagepersonalet å undersøke saken, selv om de er av en annen oppfatning.
Det skal lages en skriftlig plan for hvordan barnehagen skal følge opp barnet og gruppen.
Det innføres også en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om at personalet krenker barn.
Alle som arbeider i barnehagen, får plikt til å melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om, eller kjennskap til, at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen.
Styrer er ansvarlig for at barnehagen håndterer og følger opp meldingene på en ansvarlig måte.
Kommunen er barnehagemyndighet og skal påse at barnehagene følger lovendringen gjennom godkjenning, veiledning og tilsyn.
For å styrke kommunen som uavhengig barnehagemyndighet lovfestes det at personer eller kommunale enheter som har direkte ansvar for kommunale barnehager, som hovedregel ikke kan utføre oppgaver som barnehagemyndighet.
Kilde: Regjeringen.no
I utdanningsnytt.no (02.12.20) kan vi lese:
Forskeren peker på at leken er så viktig for barns utvikling og læring.
– Barnehagene må jobbe forebyggende mot utestengning. Man må snakke med ungene i barnehagen sånn at de forstår hvordan det er å bli utestengt. De fleste utestengningene skjer under frilek, så barnehagene må se på hvordan de organiserer dagen slik at nok kompetente ansatte er sammen med barna da, sier Nergaard.
Hun advarer mot å tenke at dette bare er lek, og at det sikkert går bra.
– En må anerkjenne barns opplevelser og forstå at barns sosiale liv er viktig. Ved å jobbe helhetlig med utestengning forebygger en også annen mobbing.
Ved å støtte opp om barns empati jobber en også forebyggende.
– Vi kan ikke gå rundt grøten og late som dette ikke skjer. Det gjør det, og det er barnehagelærernes ansvar å bruke de rette metodene for å forebygge at sosial utestengning skjer, sier Nergaard som selv er utdannet barnehagelærer.
Som forsker har Nergaard jobbet innen dette feltet siden 2004.
– Det begynte med prosjektet «Trygge barn i trygge barnehager». Når vi vet hvor viktig det er å ha en trygg barndom, er det å kunne tilby trygge og gode barnehager avgjørende for barn. Tenk om det er barn som ikke har hatt en eneste venn mens barnet gikk i barnehagen. Det vil jo være forferdelig. Derfor er dette feltet så viktig, sier hun.
Når et barn blir utestengt, trenger det trøst og hjelp til å takle situasjonen.
– Barnet trenger en helt annen trøst enn når det har fått et skrubbsår på kneet. Barnehagelærerne må være tett på leken. Sosial utestengning kan være nesten usynlig. Barn har ofte forklaringer på hvorfor de skal være bare to som leker, for eksempel. Men da må en snakke med barna og få dem til å forstå at de har et ansvar for å inkludere alle, sier Nergaard.
– Har du sett på hvordan barnehagene bør organisere seg for å få til dette?
– Ikke i denne studien, men jeg oppfordrer til å legge møter utenfor frilektiden, selv om det er knapt med tid og ressurser.
Vi i Foreldrekanalen.com og Barnehagekanalen opplever at dette stemmer veldig godt med vårt bilde av den samme virkeligheten. Det viktigste i arbeidet med å forhindre utestengelse og forebygge mobbing, handler om tilstedeværelse av kloke, kunnskapsrike og modige voksne!