3 min
Oppdatert: 22. juni 2021
For mange år siden hadde jeg en opplevelse i egen barnehage. Denne dagen fikk jeg bekreftet hvor viktig evnen til lek er for barns opplevelse av fellesskap og glede. Når barn ikke har evnen til å tre inn i lekens magiske univers, blir de raskt stående utenfor fellesskapet og da har vi voksne en jobb å gjøre!
Det hele startet da fem år gamle Jens kom i barnehagen. Har du sett på Wallace og Gromit som reiser til månen, Kari Pape? (barna trodde alltid at det var fornavnet mitt!) "Ja," svarte jeg. "Wallace og Gromit er blant mine favoritter?" Han så på meg med et lurt smil og sa: "Jeg har tenkt på det hele tida at jeg skal bygge meg et romskip og reise til månen - og at alle som har lyst skal få bli med!"
Jeg spurte Jens om han hadde tenkt noe på hva som kunne brukes! Femåringen, som var en leke-ekspert, hadde planene klare. Kjøkkenbordet kunne bli et bra romskip, mente Jens, men det måtte flyttes. I følge Jens var kjøkkenet et lite egna sted for "månelandinger!" Kjøkkenbordet var av den gamle, blytunge sorten og personale fra flere avdelinger ble hentet inn som flyttemannskaper. Bordet ble løftet ut på et lekerom! Nå lå alt til rette for å utforske verdensrommet!
Tepper og annet utstyr ble hentet fram fra skuffer og skap. Sakte men sikkert ble kjøkkenbordet transformert, fra kjøkkenbord til romskip!
Etter hvert som barna kom i barnehagen, ble de invitert med på måneferd, og snart var romskipet fylt til randen med forventningsfulle astronauter. Kristin, ei jente på fire, kunne opplyse om at det var helt nødvendig med oksygen på månen. Hun forklarte at dette var noe man hadde i flaske på ryggen, hun hadde sett det sammen med mamma og pappa, og de hadde forklart alt sammen!
Nå ble det aktivitet - en flokk med astronauter på flaskejakt. Magnus, fire år, fant en god løsning. Han visste om et "hemmelig" rom der de voksne oppbevarte panteflasker. "Kan vi vær så snill å få låne dem, Kari Pape?" Et bekreftende nikk og så er de i gang.
Men hvordan får man en flaske til å henge fast på ryggen? Kreativiteten blomstrer. De prøver med tau, de prøver med garn, "hva med limstift" - tror ikke det er så lurt!" En rull med maletape skal vise seg å bli astronautenes redning. To runder med tape og flaska sitter som støpt!
Nå er det klart for oppskyting. Det forhandles om roller, under kjøkkenbordet, og Odin 5 år får oppgaven å telle ned; "10, 9, 7, 5, 8, - tallenes orden er helt uvesentlig i denne sammenheng.
Et av barna kommer på at han har en viktig beskjed; "Kari Pape, du må huske å si til pappa når han skal hente meg, at jeg er på månen!"
"O.k, men hva skal jeg svare hvis han spør hvor lenge du blir borte?" Han ser på de andre barna - så ser han på meg og sier; "Du kan si om cirka, akkurat to uker!"
Odin tar igjen fatt på oppskytingsprosedyren, han starter nedtellingen men oppdager at Hans kommer inn i barnehagen! Odin ser på Han og sier; "Stopp oppskytingen, det kommer en astronaut til!"
Hans snur seg og ser seg om i rommet, før han sier; "Hvor ser du astronauten?"
Odin sier at - "det er jo deg, og nå skal vi reise til månen med romskipet vårt og du kan bli med, men du må komme nå med en gang!"
Til dette svarer Hans "Jeg er ingen astronaut, jeg er bare Hans, og dessuten kan ingen reise til månen med et kjøkkenbord!" Og sånn gikk det til at hele gjengen reiste til månen, mens Hans ble igjen i barnehagen!
Evnen til lek - her raskt oppsummert som "kunsten å reise til månen med et kjøkkenbord!" En utrolig viktig egenskap å ha når du er barn. Når barn mangler denne evnen til å forestille seg, havner fort utenfor de andre barnas lekende fellesskap. Dette mener jeg vi må ta på ytterste alvor!
Som foreldre bør dere være opptatt av barnets lekekompetanse. Leken er barnets inngangsbillett til fellesskap og glede, til utvikling av sosial kompetanse. Gjennom leken utvikles vennskap, og vennskap viser seg å være en sterkt beskyttende faktor mot utestengelse og mobbing.
Lek og livsmestring er derfor sterkt knyttet sammen!