3 min
Oppdatert: 22. juni 2021
Av Kari Pape
I eksemplet under ser vi hvordan en mamma behandler gutten sin. Jeg har vondt for å tro at hun gjør dette for å skade ham, men er samtidig helt sikker på at det er det hun faktisk gjør! Mangel på likeverd i kommunikasjonen mellom mor og barn er påfallende i dette eksemplet:
Det som kanskje plaget meg aller mest i denne situasjonen, var mitt eget manglende mot. Jeg ønsket så inderlig å gripe inn, men turde ikke. I samtale med min eldste sønn etterpå var han helt tydelig på hva han syns om at jeg, som fagperson og medmenneske, hadde sittet handlingslammet i kupeen og hørt på disse krenkelsene. Da jeg spurte hva han ville gjort, svarte han:
Sånn er det når man har lært seg å ta ansvar! – Jeg håper ikke det er for sent for meg!
Snakk sammen om fortellingen:
Hva er det mor driver med?
Hva gjør dette med Kolbjørns selvfølelse?
Hvorfor sier ikke far noe?
Tror hun at det er oppdragelse hun driver med?
Hva tenker Kolbjørn om seg selv?
Hva tenker søsteren om Kolbjørn?
Hva tenker søsteren om seg selv?
På hvilken måte er mors atferd styrende for de to barnas utvikling av selvfølelse?
Prøv å se for deg hvordan mors væremåte overfor Kolbjørn vil kunne prege relasjonene i denne familien. Hva tenker du om relasjonen mellom Kolbjørn og moren om en ti års tid!
Til tross for at synet på barn og barndom har endret seg kraftig de senere årene, tror jeg fortsatt det henger igjen mye gammelt tankegods rundt omkring. En ting er at vi teorien kan enes om at alle mennesker er like mye verd. Noe helt annet er det å praktisere likeverd.
Her følger et annet eksempel:
Snakk om fortellingen- Har dere opplevd liknende? Hvordan ville voksne reagert dersom vi snudde dette på hodet? Se for deg at barna stod og utleverte sine foreldre på en så krenkende måte:
Uff – vi orker ikke tenke på det en gang!
Lytt til podcast der vi snakker mer om samme tema, under Barndom i dag her >
#annerkjennelse #barn #barndom #dagensforeldre #likeverd #relasjon #familieliv #hverdag #missforståelse #ansvarlig