4 min

Etterarbeid - oppfølging av webinar

Oppdatert: 28. feb. 2023

Mandag 27. februar hadde vi et webinar på Barnehagekanalen:

Lek og inkludering i barnehagen - del 2.

Her kommer noen innspill videre arbeid med dette viktige temaet!

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i det skjemaet dere tegnet opp med Voksne som skaper avstand på venstre side og voksne som bygger relasjon på høye side (se siden 168 i "Lek og inkludering - motvekt til utestengelse og mobbing"). Jeg har gjengitt hovedpunktene nederst i artikkelen!

I webinaret snakket jeg blant annet om voksne som klarer å ta barnas perspektiv. Jeg fortalte en historie om ei lita jente som "inviterte en ansatt med seg på biltur til butikken!" Jenta er bare to og et halvt år, men hun er en svært kompetent leker.

Praksisfortellingen (under) er henta fra "Jakten på den gode barndom" (Pape, 2013)

«Du må komme! Vi skal søle på butikken! Du æl såføl!»

Det er utelek, og nå kommer Vilde 2 1/2 år og henter en av de voksne, som ofte pleier å leke med barna.

Den voksne sier! «Skal jeg være sjåfør?» «Ja, det æl bale voksne som kan søle bil!» «Ok.» Sammen går de bort til en bil som står på uteområdet. Bilen har to seter foran og en benk bak. Den voksne setter seg på sjåførsetet, og Vilde setter seg ved siden av. «Du må søle sånn!» Vilde peker ut retningene, og de kjører til Vilde sier: «Stopp, vi æl flamme!» Den voksne spør: «Vil du at jeg skal bli med deg i butikken eller?» «Nei, du skal passe bilen!» sier Vilde. Den voksne blir sittende mens Vilde går en runde rundt på lekeområdet. Hun plukker med seg varer på liksom, legger dem opp på kassa på liksom, putter dem i pose på liksom og kommer tilbake til bilen, mens hun lager mange lyder og har armene nesten ned i bakken. «Oj, er det så tungt?» spør den voksne. «Ja, sempetung!» «Hva har du kjøpt?» «Masse mat!» «Hm, trenger du hjelp med posene?» «Ja takk!» Den voksne hopper ut av bilen og tar et godt tak i liksomposen. En om gangen blir de lempet inn i baksetet. «Oj, det var tungt, hva har du kjøpt!» «Potet!» «Det var kjempetungt. Hvor skal vi nå?» «Hjem, til barnehagen!» «Ok, hvilken vei er det?» Vilde peker nå i motsatt retning av det hun gjorde da de kom. Etter en liten stund hopper to fire år gamle gutter ut foran bilen med tommelen opp. «Oj, de haiker med oss!» Hun ser på Vilde som ikke forstår ordet haike! «Det betyr at de har lyst til å sitte på, syns du de skal få lov til det?» «Jada, de kan de!» «Ok, gutter – hopp inn i baksetet dere!» Idet guttene begynner å klatre inn bak, setter Vilde i å gråte. Hun høres helt fortvilet ut og den voksne sier: «Men du sa at det var greit?» Da roper Vilde: «Maten min!» Den voksne forstår straks hvilke katastrofe som er i ferd med å skje. Guttene har satt seg på maten til Vilde. Hun forklarer guttene og ber dem gå ut et øyeblikk. Så går hun ut av bilen tar liksomposene og trekker dem mot den ene siden. Så ber hun guttene sette seg på den andre siden. Hun forklarer guttene hvorfor, og de forstår det godt. Man sitter ikke på andres matvarer. Nå stråler Vilde opp i et stort smil og de kan kjøre videre til barnehagen.

Det har gått flere timer. De har spist, og Vilde har sovet. Nå skal hun ha ny bleie og på badet står den voksne. «Hei Vilde, skal du ha ny bleie du da!» Når Vilde ser den voksne bøyer hun kroppen på en spesiell måte og tar armene ned mot gulvet. «Klatre opp på stellebordet selv du!» sier den voksne. Da ser Vilde på henne og sier: «Men det gål ikke – det æl fol tungt!» Den voksne ser på Vilde og forstår at hun er tilbake i leken. «Oj, har du ikke fått satt fra deg matposene ennå?» Vilde rister på hodet. «Da må vi jo gjøre det først!» Vilde stråler mot den voksne. Sammen går de ut på kjøkkenet. Vilde går som om hun bærer på noe tungt. De åpner kjøleskapet og maten blir «satt inn». Nå løper Vilde tilbake til badet og spretter opp på stellebordet!

Dette er en fortelling om en voksen og et barn som er i ferd med å utvikle en nær relasjon. Den voksne tar barnets perspektiv, hun er til stede og lar seg fange av barnets lek. Hun opplever barnet som samarbeidsvillig og grei, jeg vil anta at barnet har den samme opplevelsen av denne voksne.

Når de "kjører tilbake til barnehagen" står to små gutter foran bilen og "haiker". De blir invitert med på biltur, men setter seg oppå "handleposene!"

Ofte oppstår det utfordringer i møte mellom voksne og barn fordi vi ikke deler perspektiv. Ikke alle voksne klarer å ta barnas perspektiv, og dette er ofte opphavet til konflikter mellom barn og voksne. Vi kan lett tenke oss hva som ville skjedd i historien om Vilde, dersom den voksne ikke hadde klart å være i lekemodus og ta barnets perspektiv. Når Vilde etter flere timer står med «liksomhandleposene» sine og hevder at det er tungt, kreves det god innsikt fra den voksne å handle så anerkjennende. Mange voksne kunne sagt at barnet trasser, er vanskelig, lite samarbeidsvillig o.l.

Snakk sammen om voksenrollen knyttet til lek. Prøv å analysere deg selv i forhold til de to sidene i skjemaet under. Lag et mål for personlig utvikling:

Skaper Avstand Skaper Nærhet

i forbifarta Tilstede her og nå

overvåker Deltaker

brannslukker Røykvarsler

regelstyrt tar barnets perspektiv

lar seg forstyrre er bevisst på å ikke la seg forstyrre og
 
ikke forstyrre andre i lek

prioriterer praktiske prioriterer lek

oppgaver foran lek

Hjelpespørsmål:

  1. Er du ofte i forbifarta - skal bare - kommer snart? Eller klarer du å fordype deg i barnas lek og være tilstede i øyeblikket?

  2. Kjenner du at du ofte er opptatt av å ha overblikk over og passe på? Eller er du oftere deltakende i barnas lek?

  3. Blir det mye brannslukking? Eller klarer du å forebygge (være røykvarsler)?

  4. Kjenner du at det er lett å ty til regler? Eller er du god til å ta barnets perspektiv og prøver å forstå hva som er intensjonen bak en handling?

  5. Kjenner du at det er lett å bli forstyrret av pling på telefonen, voksne som tar kontakt osv. Eller klarer du å være tydelig på at "nå leker jeg - vent!"

  6. Har du lett for å kaste deg over praktiske oppgaver? Eller prioriterer du barna og leken og tenker "det der kan vente!"