7 min
Oppdatert: 22. juni 2021
Innspill til arbeidet med å oppfylle kravene i rammeplan og lovverk. knyttet til at alle barn opplever å være betydningsfulle for andre barn i lek - hva betyr det i praksis?
I rammeplanen står det at vi skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet, (side 9). Videre står det på side 22 at; I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og være i positivt samspill med barn og voksne!
Det må skapes et psykososialt barnehagemiljø som preges av raushet og varme og som styres av kunnskap og kompetanse. Da er det viktig at de voksne til enhver tid har god oversikt over hvordan barna har det i barnehagen, hvordan de opplever seg selv i møte med andre. Det er viktig å ha god oversikt over hvilke barn som står i fare for å bli stående utenfor fellesskapet, samt hvordan det kan arbeides forebyggende for å gi alle barn et trygt og godt barnehagemiljø. Å lykkes med dette i praksis, krever aktive voksne. Voksne som er til stede, som har god faglig forståelse og et stort hjerte!
Ingen kan gjøre alt - men alle kan gjøre noe!
Gjennom lek kan barn bearbeide følelser og opplevelser. I rolleleken ser vi ofte hvordan barnet tar en rolle og hvordan de på den måten klarer å håndtere noe de egentlig syns er skummelt eller noe som blir for nærgående:
Leken er barnets viktigste uttrykksmåte. I leken kan man prøve igjen og igjen helt til man våger å ta skrittet tilbake til virkeligheten. I denne praksisfortellingen ser vi en aktiv voksen. Dette er en voksen som forstår at Teodor blir stående utenfor denne leken, fordi han opplever at det blir for skummelt. Denne voksne møter barnet med anerkjennelse og gir han samtidig noe han kan ta med seg videre inn i leken.
Den kjente lek-forskeren Olofsson (1994) sier at barn som ikke leker, har få muligheter til å leve ut sine følelser og til å mestre de farlige emosjonelle uttrykkene, som dyp sorg, skuffelse og skrekk.
Derfor skal ansatte i barnehagen gjøre alt de kan, hver dag, for å legge til rette så barn får gode muligheter for deltakelse i lek, hver dag!
Snakk sammen om:
Viktigheten av at den enkelte voksne tenker over hva kravene i rammeplanen innebærer i praksis. Følgende spørsmål kan danne utgangspunkt for refleksjoner rundt barnehagens pedagogiske arbeid.
Har vi god nok oversikt til å kunne hevde at alle barn i vår barnehage føler seg sett, anerkjent og verdifull?
Har vi god nok oversikt til å kunne hevde at alle barn i vår barnehage opplever å være verdifulle for fellesskapet?
Deltar alle barn i vår barnehage i positivt samspill med andre barn og/eller voksne hver dag?
Hvis vi er usikre – hva gjør vi?
Hvis vi har mistanke om – eller kjennskap til at enkeltbarn ofte står utenfor fellesskapet – hva gjør vi?
Amina er fem år gammel og har gått i barnehagen siden han var et år gammel. De ansatte i barnehagen omtaler henne som en jente som utfordrer med atferden sin. Her er noen av uttrykkene som blir brukt for å beskrive Amina:
«Hun er en håndfull!». «Hun har vanskeligheter med å finne roen!» «Hun utagerer!»
«Hun har vanskeligheter med å konsentrere seg!» «Hun er ofte i konflikt med andre barn!» «Hun ødelegger de andre barnas lek!» «Hun hører ikke når han får tilsnakk!» - For å nevne noe!
Spør du Amina hvordan hun opplever livet i barnehagen svarer hun:
«Det er kjedelig!» «De voksne er alltid sinte på meg!» «Jeg har ingen å leke med!» «Ingen vil være sammen med meg?» - For å nevne noe!
I møte med Amina er det tydelig at hun ikke opplever seg spesielt betydningsfull for felleskapet og det er også helt klart at hun ikke deltar i positivt samspill med andre barn og voksne hver dag. Her bryter barnehagens praksis med rammeplanens føringer.
Da Amina fylte fire år, ble hun diagnostisert med ADHD, og barnehagen har fått tildelt noen ekstra ressurser som følge av dette. Disse ressursene skal være til hjelp i arbeidet med å inkludere Amina i felleskapet. Samtidig er det helt tydelig at denne ressursen ofte benyttes til å ta med seg Amina ut av gruppa – for da blir det så mye enklere for de andre! Da unngår de situasjoner der hun ødelegger de andre barnas lek.
Snakk sammen om:
1. Er situasjonen som beskrives gjenkjennbar?
2. Hvilke signaler sender den voksne til de andre barna, gjennom valget hun tar?
3. Hvordan ville dere møtt Amina i denne situasjonen?
4. Hva kan dere gjøre?
De ansatte i barnehagen opplever at de ofte står i en konflikt mellom hensynet til Amina og hensynet til felleskapet. Når jeg snakket med personalet i ettertid forsvarte de denne praksisen med at «vi vet at det ofte blir trøbbel! – så vi gjør det sånn for å forebygge!»
Men kan vi tillate oss å sette likhetstegn mellom å forebygge og å være forutinntatt?
Har du noen gang tenkt over hvordan det er å være det barnet som alltid får høre «du ødelegger leken!» Har du noen gang tenkt på signaleffekten av å ta enkeltbarn med inn på et eget rom?
Å være en aktiv voksen i lek, handler blant annet om å være tilstede med alle sanser og hele seg, på en måte som bidrar til at alle barn opplever at de er betydningsfulle for fellesskapet. Å gå i barnehage byr på både gleder og sorger – som livet ellers. Det å være en del av en større gruppe, gir mange muligheter, samtidig som det av og til kan oppleves veldig frustrerende.
Ekstra utfordrende blir det når det oppstår interessekonflikter mellom barna. Som i fortellingen under, der enkelte barn prøver å bygge tårn, mens andre barn, med mye uro i kroppen raser tårnet ned igjen.
Da er det viktig å tenke over – finnes det en mulighet her for å skape situasjoner der alle barna føler seg ivaretatt?
Litt støtte fra en aktiv voksen kan ofte være nok!
Snakk sammen om:
1. Hvilke muligheter har vi i vår barnehage for å skape et inkluderende felleskap der alle barn opplever å være betydningsfulle for andre hver dag?