Kan vi forklare barn hva som skjer? Kan vi forvente at barn forstår det? Og ikke minst kan vi forvente at barn husker alt dette innebærer i praksis?
La oss være helt ærlige; Det er ikke mulig for små barn å forstå det som skjer akkurat nå. Rett og slett fordi små barn tenker helt konkret. Virus og smitte er er eksempel på begreper som er omtrent så lite konkret som det kan bli!
De fleste barn er ekstremt vitebegjærlige og det er helt supert å snakke med dem om ulike ting, men samtidig kan man ikke forvente at små barn forstår - fullt ut - og man kan ikke forvente at de tar ansvar i en slik situasjon. Og det er da heller ikke barns ansvar!
Jeg liker å si at barn er like kloke som voksne, men at de har langt færre erfaringer å henge klokskapen på. Barn mangler erfaringer de kan benytte for å forstå ulike situasjoner. Samtidig er evnen til abstrakt tenkning ikke utviklet før barna er godt opp i skolealder (9-11 år, sånn cirka).
Forståelsen vår bygger jo gjerne på erfaring. Barn forstår det de kan se og erfare - det som er helt konkret. Et virus er omtrent så lite konkret som det går an å bli.
La meg forklare dette med konkret tenkning med et lite eksempel fra barnehagen:
Vi hadde et prosjekt i barnehagen og "reiste" til fremmede land og kulturer. Så var turen kommet til Grønland. Vi voksne fortalte barna alt vi klarte å oppdrive om dette landet, som ingen av oss hadde besøkt. Vi fortalte om jakt og fiske og om klimaet på Grønland. Så leste vi nydelig liten billedbok om en bok som het; "Den lille eskimogutten og igloen hans!"
Jeg tenkte at nå har barna lært masse om landet Grønland.
Så en dag kom pappaen til Erland, fire år. " Jeg vet at dere liksom reiser rundt til forskjellige land, men hvor i alle dager er dere nå?" Jeg svarte at nå er vi liksom på Grønland. "
Landet Grønland?" spurte han og jeg bekreftet.
"Ja vel, grunnen til at jeg spør er fordi jeg har en fireåring hjemme og han spør og spør. I går spurte han meg; pappa hvem er de menneskene som bor i runde snøhytter midt på Grønland torg?" Pappaen skjønte ingenting. "Men Kari Pape har fortalt om det, de bor i sånne runde snøhytter som heter IGLO, hva heter de menneskene pappa?"
"OK - det har vi ikke lært dem!" - "nei, men det er det Erland har lært!" sier pappa, før han forteller meg at de ofte tar T-banen til Grønland på lørdager og at de og handler frukt og grønt på torget der, de hadde aldri sett igloer der, kunne han fortelle.
Da jeg snakket om Grønland, koplet Erland det selvfølgelig opp mot sin egen erfaring med Grønland - klok som han var!
Erland lette etter erfaringer som kunne gi mening til det jeg fortalte, slik barn ofte gjør.
Dette snakket jeg om på et foreldrekurs og da var det en pappa som kom og sa til meg at nå skjønte jeg plutselig noe som skjedde med fireåringen vår i høst:
Vi var i syden og bodde på et deilig badehotell. Etter noen dager fant vi ut at vi skulle reise inn til en liten by, for å få litt avveksling. Gutten vår syns ikke dette var så morsomt så etter et par timer spurte han;
"kan vi ikke reise hjem til syden igjen?"
Foreldrene syns dette var så morsomt, det de ikke hadde tenkt på var at de hadde fortalt sønnen sin at de skulle reise til syden. De hadde vist han bilde på nettet av hotellet og bassenget. Hit skal vi reise. Da de kom til hotellet, spurte gutten - "er vi i syden nå?" og de bekreftet at ja, det var de!
Så tilbake til den situasjonen vi er i nå. Snakk med barna deres men ikke forvent at de forstår virus, smittespredning og annet som de ikke kan se eller erfare helt konkret. Kanskje må barn venne seg til at det igjen er lov å klemme hverandre - og å ha nær kontakt.
Hvis barna har en helt konkret erfaring, der de for eksempel har fått omgangssyke, vannkopper eller annet, som de husker fordi en de kjente var syk og de ble smittet, så bruk gjerne denne erfaringen. Forklar gjerne barnet at det er lurt å vaske hendene veldig godt, og ofte. Fortell også gjerne at det ikke er lurt å spise på hverandres mat, eller putte leker i munnen. Kanskje vil dette også kunne bidra til mindre smittespredning i framtiden, og færre fraværsdager for både små og store!
Vær også en god modell for dette, som voksen! Barn gjør ofte som vi gjør, så vasking av hender og hosting i albuen er gode vaner å ta med seg!
Men husk: Dere kan ikke forvente at barna deres husker alt dette, når de igjen er i full lek, med venner og kamerater, - og de kan på ingen måte ansvarliggjøres!