Vi hadde en 5 åring og en 12-åring. Eldstemann hadde en helt spesiell måte å "legge fra seg ting!" Han slapp alt rett ned, og var ikke synlig forundret over å finne det igjen, pent sammenbrettet i riktig skuff. Kanskje trodde han at det fantes en usynlig tjener som svevet rundt i huset og plukket opp tingene hans, sørget for å få dem vasket og legge dem pent tilbake der de hørte hjemme?
Det var på høy tid med en aksjon i heimen!
Jeg fortalte eldstemann at jeg hadde startet en ny hjemmebedrift. "Jeg deponerer varer," forklarte jeg. Han skjønte ikke helt hva jeg mente. "Når jeg finner ting i huset, på steder der de ikke hører hjemme, oppbevarer jeg dem. Når noen har bruk for disse tingen kan de få kjøpt dem hos meg. Jeg har bestemt meg for å ta 25 kroner for hver ting, og tror jeg kommer til å tjene ganske godt. Gutten så på meg med et blikk, som om jeg nettopp hadde fortalt han at jeg skulle klatre Mount-Everest i pumps og nissedrakt. Det bør legges til at gutten har gått Besseggen sammen med sin mor iført sportsutstyr, uten at dette var til noe særlig hjelp!
Da han to timer senere gjorde seg klar for dagens fotballtrening, minnet jeg han om hjemmebedriften - jeg er jo tross alt ikke urimelig! "Ja veldig!" var reaksjonen hans!
To timer senere ligger fotballutstyret skittent og spredd utover store områder, en leggis stikker opp mellom to sofaputer, og det ser ut som på en slagmark. Jeg henter en søppelsekk, putter alt oppi og gjemmer sekken inne i et skap og venter på første anledning.
Lørdag er kampdag og fotballskuffen åpnes - tenk - den er tom. Gutten kommer gjennom huset i høyt tempo, ropende om at han ikke finner noe av fotballutstyret. "OK" sier jeg. "Hva er det du mangler?" Han roper at han mangler ALT og jeg sier. "Vent litt, jeg tror jeg kan hjelpe deg. Jeg lurer på om ikke jeg har deponert noe fotballutstyr. Hent lommeboken din du, så skal vi finne ut av dette!" "
Hæ!"
"Har du glemt hjemmebedriften min? Hvis du trenger utstyret kan du kjøpe det av meg. Jeg er grei i dag og tar 25 pr par.
Etter litt kjapp hoderegning og litt forhandling avkrever jeg gutten for 125 kroner. Slukøret og blakk - drar han avgårde til fotballbanen, i skittent fotballutstyr, sammen med han kommer jeg med et fornøyd smil, i dag blir det både kaffe og is!
Tenk over hvordan barnet opplever deg når dere er ute blant folk. Ser de en mamma/pappa som rydder opp - eller ser de en mamma/pappa som overlater rotet sitt til andre?
Er du en sånn som setter bort handlevogna når du har handlet - eller tenker du at det kan noen andre gjøre? Husk at barna ser deg!
I stedet for å påpeke at "nå må du rydde opp" - tror jeg det har større effekt hvis du sier "nå må jeg huske å rydde opp etter meg, for det er jo ikke noe hyggelig for andre å rydde opp mitt rot!"
Til barnehagebarn kan det være lurt å si ting med litt humor i stemmen som for eksemel: "se på meg a, jeg holdt på å glemme koppen min på bordet, hvem skal liksom rydde den da?"
I barnehagen deltar små barn i rydding fra de er et år. Det er en selvfølge at alle tar sitt eget fat og sin egen kopp med seg når de går fra bordet. Fra de er små lærer de seg at hvis vi ikke legger tingene der de skal være, så finner vi dem ikke igjen - og da er det ikke noe gøy å leke!
Lag gode vaner - ta del i ryddinga og sett ord på hvorfor dere gjør det!
Barn ser deg og gjør som du gjør - dine egne handler har mye mer kraft enn mas!
Ikke oppfør deg som en "kelner i dine barns behovskantine" (krediteres Magne Raundalen). Det slår bare tilbake på deg selv!