3 min
Oppdatert: 8. des. 2022
I 1994 startet jeg på et Hovedfagsstudie i barnehagepedagogikk.Jeg brukte fire år på å samle nok materiale til oppgaven min. I løpet av denne perioden lærte jeg utrolig mye om barn - og den viktigste læringen var knyttet til lek og vennskap, samt voksnes rolle i utviklingen av dette. Den første boka mi; "Æ trur dem søv!" baserer seg på min aksjonsforskning i forbindelse med dette studiet, og handler i stor grad om vår evne til å omgås andre mennesker. Hva danner basisen for vår sosiale læring? Hva kommer det av at noen små barn mestrer det sosiale samspillet så utrolig godt, mens andre strever? Hvordan kan vi på best mulig måte fange opp, forstå og hjelpe de som strever?
I mitt materiale fulgte jeg barn gjennom flere år i egen barnehage. Jeg dannet meg et bilde av hva som virkelig betyr noe for barns trivsel og mestring i hverdagen - samt hva som virkelig betyr noe for barns sosiale læring.
Vennskap viste seg å ha utrolig stor betydning for barns trivsel, mestring og glede. Sett i et livsmestrings-perspektiv er det grunn til å tro at lek og vennskap bygger robusthet!
Jeg husker jeg spurte fireåringene hva som kjennetegner en god venn, Martin hadde følgende kloke betraktning:
"En venn kan jeg krangle med og være uvenn med for jeg vet at vi blir venner igjen!"
I filmen om Håkon og Balder ser vi gang på gang at de to guttene er uenige, men vennskapet er så solid at de kommer seg velberget gjennom uenighetene!
Gjennom mitt arbeid på 90-tallet begynte jeg å stille spørsmålstegn ved vår rolle som voksne i møte med barna.
På hvilken måte bidrar vi til etablering av vennerelasjoner?
Hvordan møter vi barn som er gode venner?
Verner vi om disse vennskapene - eller fjerner vi venner fra hverandre fordi det blir så mye tull og tøys!
Tåler vi at barn har det gøy med vennene sine, at de tøyser og tuller og ler sammen - eller blir det litt mye for oss voksne?
Hva gjør vi når de lurer seg unna og finner på ting som er litt på kanten.
Hva gjør vi når gode venner skal bytte fra en avdeling til en annen?
Svarene på spørsmålene mine var ganske deprimerende. Vi snakket mye om hvor viktig vennskap er, men praksisen vår bygget ikke alltid opp under denne forståelsen.
Det har snart gått 30 år siden jeg begynte å snakke høyt om disse problemstillingene. Så kom filmen om Haakon og Balder.
Vi har i dag mye mer kunnskap om barns utvikling og læring enn vi hadde for 30 år siden.
Hvordan kommer vår kunnskap om barn til uttrykk gjennom filmen om Haakon og Balder?
Hvordan kommer vårt endrede barnesyn til uttrykk gjennom filmen om Haakon og Balder?
Hvordan kommer vår helhetlige forståelse av læring til uttrykk gjennom filmen om Haakon og Balder?
Jeg håper alle barnehagefolk tar seg tid til å se filmen og til å snakke sammen om barnehagens praksis. Kanskje kan dere dele filmen opp i små sekvenser og bruke som utgangspunkt for refleksjon på personal-møter?
I over 200 timer har fotografen fulgt Haakon og Balder gjennom et av de viktigste årene i disse guttenes liv. Det har blitt en vakker og vond film.
Og hva kan vi lære av Haakon og Balder? At gode venner står opp for hverandre, de kan krangle og bli venner igjen, og de gir ikke opp selv om vennskapet blir satt på mange prøvelser:
Kommentaren kommer etter gjentatte forsøk på å bygge opp et tårn som er høyere enn guttene selv!
I tiden framover kommer vi til å rette fokus mot ulike deler av denne filmen og gi dere noen innspill til refleksjoner over egen praksis! Terje Melaas er også på ballen!