Å finne en god balanse mellom grenser og frihet

Av Kari Pape

Deler av denne teksten er hentet fra boka "Gode medarbeidere i barnehagen - lek og inkludering!" (kommuneforlaget 2020, side XX)

Begrepet oppdragelse vekker hos mange assosiasjoner til ord som disiplin, høflighet, underkastelse, lydighet og underordning. Mange med meg assosierer disse begrepene til en tradisjon der barn skal formes av voksne.

Selv i dag ser vi at mange voksne synes det er en del av oppdragelsen å straffe barn fysisk eller psykisk dersom de ikke adlyder. Denne praksisen er uforenlig med barnehagens tradisjon og samfunnsoppgave og i rammeplanen finner vi ikke lenger ordet oppdragelse.

Kanskje har ordet oppdragelse i rammeplanen, for enkelte voksne, fungert som motivasjon for at barn kan stenges ute fra fellesskapet, og kan nektes goder som de andre barna får del i, dersom de ikke gjør som de ansatte vil. På besøk i barnehager hører jeg fortsatt at det brukes trusler mot barn for å få dem til å adlyde de voksne, som for eksempel: «Du får ikke lov til å gå ut før du har spist opp skorpene dine!», eller en som sier til en annen ansatt: «Du trenger ikke å være hyggelig mot henne nå, hun har ikke fortjent det!»

Begrepet oppdragelse er lite forenlig med tanken om at barn er meningsskapende individer som bidrar til egen og andres læring, og som påvirker avgjørelser og medvirker i egen hverdag. Begrepet er gammeldags og minner oss om at barn er passive mottakere av andres meninger og kunnskap. Dette er uforenlig med det nye synet på barn som sosiale og kompetente individer, og kan vanskelig forenes med en tanke om at barn og voksne i utgangspunktet er like verdifulle som mennesker. Man sitter raskt igjen med en følelse av at barn er verdifulle når de lar seg forme i de voksnes «bilde».

Begrepet danning vekker helt andre assosiasjoner enn begrepet oppdragelse. Mens begrepet oppdragelse viser til noe barnet er passiv mottaker av (barnet blir oppdratt), assosierer jeg begrepet danning til noe som barnet selv er aktivt deltakende i. Jeg tenker på begrepet danning som det å bli seg selv som menneske, i samspill med andre.

Dersom vi ønsker at barn skal utvikle seg og bli ansvarlige mennesker, må vi slutte å gi dem en oppdragelse til lydighet. Dette er komplisert og det er viktig at barnehagen sammen med foreldrene forsøker å skape en felles forståelse!

Jeg har skrevet artikkelen "Hva får oss til å tro at det er enklere å være foreldre enn å være hundeeiere!" for å hjelpe foreldre til å forstå hva som er forskjellen på oppdragelse og danning. Jeg håper den kan være en hjelp for dere i barnehagen.

En venn av meg sa; Vi fikk tre barn og alle forventet at vi uten videre skulle blir gode foreldre, så fikk vi en valp og smokk, der hadde vi vært på tre dressurkurs - vi ville jo bli gode hundeeiere!"

En TV-favoritt denne vinteren har vært "Fra bølle til bestevenn!" Her ser vi hvor galt det kan gå, når hunde-eiere ikke gjør jobben sin som oppdragere på en god og klok måte!

Hva er det som får oss til å tro at det å være foreldre er så mye enklere?

Når vi i møtet med egne barn ikke tenker over hva vi gjør og hvordan dette påvirker barna våre, kan vi fort komme i en situasjon som til forveksling likner på den som disse ulykkelige hundeeierne stod i.

Det er dette denne artikkelen skal handle om - og dere får ha meg unnskyldt hvis jeg skulle komme til å bli litt pedagogisk, men jeg er litt yrkesskadet.

Det negative våre forfedre gjorde mot sine barn, kan ofte forklares ut i fra manglende kunnskap og velstand. Det er litt vanskelig å skylde på dette i dag, når vi tråkker utenfor. I dag handler det nok mer om at oppdragelsesmønstre går i arv, hvis vi ikke stopper opp og tenker litt over hva vi driver med!

Synet på barn har heldigvis endret seg de siste 50 årene. Det som skjedde med min bestemor ville selvfølgelig ikke ha skjedd i dag, men vi har fortsatt en lang vei å gå før barn og voksne behandles likeverdig. Rosemarie Køhn var Norges første kvinnelige biskop, og blant mye annet klokt, sa hun:

Rosemarie Køhn pekte på hvordan vi verdsetter barn som mindre viktige for samfunnet, som human becomings – ikke human beeings. Mye har skjedd siden 2003, da FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk lov. Barnets stilling i samfunnet har heldigvis endret seg mye de siste årene. Vi er langt nærmere målet om et likeverdig samfunn i dag enn vi var for bare 50 år siden. Til tross for dette har vi fortsatt en lang vei å gå før samfunnet anerkjenner barnets rett til å si sin mening og til å bli hørt og respektert på lik linje med voksne. Vi opplever fortsatt altfor ofte at voksne krenker barns integritet. Vi opplever også, i altfor mange tilfeller, at voksnes behov settes foran hensynet til barnet, og at samfunnet ikke makter å gjøre det det skal for å rette opp disse skjevhetene. På mange måter har barnehagene stått sentralt i arbeidet med å bane vei for et endret barnesyn. Som foreldre bør dere være opptatt av dette hver dag i møtet med egne og andres barn.

Før vi går videre i dette tankespinnet vil jeg presentere en modell for dere.

Pendelen – blir også forklart i podcast.

I pendelen ser du ulike oppdragelsesmønstre. Hvis du som forelder forsøker å gå tilbake til egen oppvekst, hvor vil du plassere de voksne i denne pendelen. Se for deg foreldre, barnehagelærere, lærere, naboer og andre voksne som har vært viktige for deg. Tenk deg nå at du skal rydde litt opp i din egen «ryggsekk».

I pendelen vises to ytterpunkt, der det ene er lydighet og det andre er grenseløshet. Jeg tar for gitt at de aller fleste foreldre i dag ikke ønsker å lande på et av disse ytterpunktene. Likevel ser jeg stadig foreldre som tar disse metodene i bruk.

Hvis du velger å bruke metodene på venstre side av pendelen; straff, belønning, trusler, maktmisbruk, vil du lande på lydighets-siden. Du vil kanskje oppleve at barnet ditt hører på deg, men ikke fordi det forstår. Barnet vil høre fordi det er redd for konsekvensen som følger hvis det ikke hører.

Hvis du ønsker å hjelpe barnet ditt i utviklingen av ansvarlighet, mot og selvstendighet, er det viktig å tenke over hva du gjør. Straff, trusler, belønning, makt-misbruk vil ikke føre dere dit dere ønsker. Hvis du selv har blitt oppdratt på denne måten, er det kanskje bare de verktøyene du har i din ryggsekk. Det samme gjelder for høyresiden av pendelen. Unnfallenhet, likegyldighet og ignorering vil heller ikke føre til ansvarlighet, mot og selvstendighet.

Tenk over hvor du vil og start med å ta utgangspunkt i den midterste pendelen.

Dersom du klarer å rydde ut alle metodene som ligger på høyre og venstre side av pendelen og konsentrerer deg om å bygge en trygg og god relasjon til barnet, tror jeg du vil oppleve dette som en fantastisk investering i framtiden!

Det bør vel legges til at både mamma og pappa var litt våt i øyekroken!

Lytt til våre podcaster her >

#annerkjennelse #barn #barndom #dagensforeldre #likeverd #relasjon #familieliv #hverdag #missforståelse #ansvarlig