I denne lille artikkelen vil jeg gi dere et godt råd som kan forebygge språkutfordringer hos barna deres!
Jeg står i butikken og hører et barn som roper. Jeg snur meg og ser en liten gutt, og tipper at han kanskje snart er 3 år. Nå står han og peker ned i isdisken inne i butikken. Han har smokk i munnen og sier noe til mammaen og pappaen sin. De står like i nærheten. Ordene som kommer ut er svært vanskelige å forstå - fordi lydene er preget av at smokken er i veien. Lydene kommer ut på hver side av smokken og gjør lydbildet helt fordreid.
Situasjonen gjør det enkelt for mamma og pappa å forstå hva han sier. De forstår at gutten vil ha is. Mamma bøyer seg ned i frysedisken og henter opp isen han peker på.
Der og da får jeg lyst til å gå bort til foreldrene og gi dem et godt råd. Noe jeg selvfølgelig burde ha gjort.
Jeg burde selvfølgelig ha gitt foreldrene følgende råd:
Sett deg på huk og få øyekontakt med barnet ditt. Si til barnet: "Jeg klarer ikke å forstå hva du sier når du har smokk i munnen - du må ta den ut når du skal snakke!"
Hvorfor er dette så viktig?
Se for deg at du skulle lære deg et helt nytt språk. Ville du da tenke at "Det går sikkert bedre hvis jeg putter en smokk i munnen mens jeg øver på uttalen!"
eller
hvis barnet ditt har lyst til å spille spiss på fotballbanen, ville du kanskje ikke sendt dem på fotball-trening i slalomstøvler!"
Så det er rart at vi tenker at det er en god ide at barnet skal lære seg et nytt språk med smokk i munnen!
Små barn er inne i en aktiv språkinnlæringsfase. De øver hele tiden, uten å tenke over det! Hver gang de sier noe - øver de. Da er det grunnleggende viktig at forutsetningene for øvelsene ligger godt til rette. Når barnet snakker med smokk i munnen, skjer det stikk motsatte. Barnet øver på å si ordene feil!
Språklydsfeil hos barn er vanskelig å rette opp. Når noe er lært er det vanskelig å avlære. Mange barn havner utenfor det sosiale fellesskapet fordi de ikke klarer å gjøre seg forstått. Når barn opplever at ingen forstår dem, blir de ofte tause. Noen barn blir sinte - andre trekker seg tilbake. Når barn blir tause - stopper øvingen helt opp.
Det er mange ulike årsaker til at noen barn utvikler språklydsfeil. Mange språklydsfeil har oppstått i innlæringsfasen - altså da barna var små - og en av årsakene kan være at barna har snakket i vei med smokk i munnen og foreldrene har fungert som tolk og oversetter! Det bør de slutte med!
Gjennom arbeidet mitt møter jeg svært mange barnehagebarn. Ofte inviteres jeg inn i lek og når måltidet står for tur, blir jeg invitert til bords. Mange av barna jeg møter er svært gode til å leke og til å engasjere barn og voksne i sin lek. De har en språklig forståelse som gjør det mulig for dem å kommunisere effektivt med andre, og de bidrar til at leken utvikles kontinuerlig.
For disse barna er barnehageoppholdet en boost, språklig, sosialt og intellektuelt.
Men hva med de barna som strever med å få uttrykt seg og som ikke klarer å gjøre seg forstått?
På besøk i en barnehage blir jeg kjent med Teodor. Han er 5 år gammel og om et år er han skolegutt. Jeg blir særlig nysgjerrig på Teodor fordi han gjentatte ganger står og gråter i utkanten av leken.
At barn i lek han havner i konflikt er like naturlig som at vi voksne gjør det. Ofte handler det om ulike perspektiver og uenigheter rundt leker. Når barna er så gamle som Teodor, ordner de ofte opp i uenighetene gjennom forhandlinger. Det verbale språket er sentralt når barn skal forhandle om roller i leken og håndtere konfliktene. Jeg legger merke til at hver gang en uenighet oppstår, blir Teodor stående igjen som den tapende parten - gråtende på sidelinjen.
Teodor og jeg får etter hvert god kontakt og han vil gjerne ha meg med på sin lek. Teodor har et lite aktivt verbalt språk, noe som kan skyldes mange ulike faktorer. De gangene han snakker er det nesten umulig å forstå hva han sier. Teodor har sidelesp, noe som ofte oppstår hos barn som bruker smokk - og som har den inne i munnen mens de snakker.
Jeg tenker at Teodor bruker sitt verbale språk lite fordi han opplever å ikke bli forstått. Språket er det viktigste verktøyet vi har i verktøykassa vår, og det utvikles gjennom å øve og prøve!
Så neste gang barnet ditt snakker med smokk i munnen - vet du hva du bør gjøre - og du vet at det er til barnets beste! Du legger til rette for gode øvingsforhold!
Sett deg på huk og få øyekontakt med barnet ditt. Si til barnet: "Jeg klarer ikke å forstå hva du sier når du har smokk i munnen - du må ta den ut når du skal snakke!"