10 min

Et annerledes førskoleopplegg - med lek og samspill i fokus!

Oppdatert: 22. juni 2021

Leter du etter spennende måter å jobbe sammen med de eldste i barnehagen?
Det er viktig at det siste året i barnehagen oppleves som noe nytt og spennende, i tillegg til alt det som er kjent fra før. Samtidig skal vi passe oss vel, så vi ikke blir skole i barnehagen. Barna skal oppleve mestring og glede, de skal ha noe å strekke seg etter og de skal bli inspirert til å videreutvikle sin lekekompetanse og sin sosiale kompetanse.

Det er viktig at vi først snakker sammen om hva det siste barnehageåret skal tilføre barna og deretter hva det bør inneholde. I stedet for å lete etter «føskoleoppgaver» bør vi lete etter noe som kan inspirere barn i lek og læring, sosialt, kognitivt, psykisk og fysisk.

I den enkelte barnehage kan dere ta utgangspunkt i følgende spørsmål:

Hva er det vi ønsker at barna skal sitte igjen med når de forlater oss? Hva er viktigst?

Hva må vi voksne gjøre og hvordan må vi være, for at dette skal skje?

Førskolebarna skal altså få gjøre nye erfaringer, sammenliknet med tidligere år i barnehagen. Samtidig vil de oppleve mye de har opplevd før, men nå, på en annen måte og med en større forståelse. Vi bør tilpasse vårt pedagogiske arbeid (hele dagen) etter barnas alder og modenhet. Samtidig som vi aldri må være i tvil om at de eldste barna har svært ulike interesser, kompetanseområder og behov. Vi må derfor kunne jobbe både individuelt og i gruppe:

Martine er (5 år). Hun setter seg ved siden av meg og ser på meg, som er på besøk. Hun har med seg en liten, brodert veske. Nå åpner hun veska og kikker oppi. Så ser hun bort på meg. «Har du med deg noe, du da?» spør jeg. Hun nikker og ser på nytt ned i veska! «Vet du at nå blir jeg skikkelig nysgjerrig,» sier jeg. «Jeg har veldig lyst til å se hva du har med deg.» «Det kan du!» sier Martine og stikker veska si helt opp i ansiktet mitt. Jeg forteller at jeg ikke klarer å se noe nå, og da heller hun innholdet utover bordet. «Oj, hva er dette?» sier jeg. «Har du ikke barn, du da?» svarer Martine. Jeg er et øyeblikk i tvil om hva jeg skal svare, de er jo ikke akkurat barn lenger. «Jeg har to store gutter, en av dem er helt voksen!» sier jeg. «Å ja, for alle som har barn vet at det heter Petshop,» sier hun. Nå viser hun meg et kuliknende vesen med stort hode og små bein og spør meg om jeg kan lese det som står på det ene beinet. «L, S, G står det,» sier jeg. Martine ser på meg med et blikk som får meg til å føle at jeg er veldig dum. «Jeg veit det da, jeg kan hele alfabetet. Jeg spurte deg om du kan lese det?» «Det kan jeg altså ikke,» sier jeg. «Hæ, er du en sånn voksen som ikke kan lese, du da?» sier Martine. «Nei, altså jeg kan lese, bare ikke de bokstavene der!» sier jeg. «Hvorfor ikke?» «Fordi det er tre blå bokstaver og vi må ha både røde og blå for å lage ord!»

Jeg tenker at så fint, endelig kan vi bruke alle bokstavene som henger høyt oppunder taket i rommet (alle rommene er utstyrt med bokstaver). Felles for alle disse bokstavene er at de er tegnet, farget og klippet ut av en voksen person med lite tid! De er store som A-fire ark, så dette må ha tatt noen uker. Nå tenker jeg at jeg skal be Martine velge seg en rød bokstav, som vi kan plassere mellom L-en og de andre. Da oppdager jeg at bokstavene er fargelagt i alle regnbuens farger. A-en er grønn, B-en er rosa, C-en er signalgul osv. Bokstavene kan med andre ord ikke brukes til noe annet enn å skape forvirring.

Nå ber jeg Martine hente et ark og en rød og blå fargeblyant. Hun stikker av gårde og kommer tilbake. Jeg skriver alfabetet med riktige farger. Så skriver vi LSG med blå bokstaver i god avstand fra hverandre på et ark. «Nå kan du velge en rød,» sier jeg. Hun velger A, og jeg ber henne skrive A mellom de blå bokstavene. «Nå kan vi lese det!» sier jeg og leser: «LASAG.» «Dette er jo nesten som å trylle det!» sier Martine.

Ordet trylle har en magisk klang, og Martines bruk av ordet får flere barn til å komme og sette seg. «Tryller dere?» Det er en liten gutt som spør. «Ja, hun dama der, hun kan trylle med bokstaver. Egentlig så finnes det bare røde og blå, så de som henger der er helt gærne!» sier hun.

Jeg humrer fornøyd, men samtidig kjenner jeg engstelsen stige. Hva om en voksen finner ut at de skal plukke dem ned og lage nye, riktige! Da går det fort en arbeidsuke til!

Martine fortsetter ivrig med bokstavene, mens flere andre barn kommer til og begynner å tegne. «Kan vi bruke alle de røde imellom?» spør Martine. «Vi kan prøve!» sier jeg. Vi skriver LESEG, LISIG, LOSOG, osv. Så kommer vi til den siste røde bokstaven. «Ikke si noe, for nå tror jeg at jeg kan det; nå står det LÅSÅG,» sier Martine. Der knekte hun koden!

Dette er et eksempel på å møte barna i deres interesse. Samtidig ville dette neppe vært en god aktivitet å ta med inn i hele førskolegruppa, fordi svært mange førskolebarn ikke er opptatt av dette i det hele tatt. Grunnen til at dette ble så positivt for Martine, var nok fordi det vi gjorde sprang ut fra hennes nysgjerrighet. Dette var hennes initiativ!

Det er stor forskjell på å be om å få noe forklart, og å bli undervist i noe du ikke er interessert i!

Men vi kunne selvfølgelig tatt elementer fra dette og gjort det morsomt for flere. Å lage tullesanger, der vi bytter ut vokalene og lager nye ord, f.eks tri, smi, kinisiri, og å leke med lyder, syns de fleste barn kan være gøy. Det er også morsomt å bytte ut alle røde bokstaver (vokaler) i navn.

Rammeplanen gir oss svaret på spørsmålet; «Hva ønsker vi at barna skal sitte igjen med når de forlater oss?

Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. (Rammeplanen, side 34)

I praksis innebærer dette at vi samler oss om noe som gjør det spennende for barn å lære. De skal bli inspirert, og det skal gi næring til lek og sosialt samspill. Så følger vi opp enkeltbarn og møter dem i deres interesser.

Her følger et eksempel på et spennende førskoleprosjekt, hentet fra «Se hva jeg kan a!», (Pape, 2006)

Her kan vi sette inn modellen formidling – praktisering – barnas opplevelser – refleksjon

Setter rammeplanens mål i midten:

Framdriften bør ikke planlegges for detaljert. Her bør vi følge barna og la veien bli til mens vi går.

Krav nr. 1. Et godt læringsmiljø er et miljø som gir mulighet for varierte erfaringer. Opplegget fokuserer på at barna skal gis mulighet til en rekke varierte opplevelser. De skal kunne bruke både kropp og hode, alene og sammen.

Krav nr. 2. Et godt læringsmiljø er et miljø som tar hensyn til barnas ståsted.

I et godt læringsmiljø gir man barn passelig utfordrende oppgaver som de kan strekke seg etter, men ikke forstrekke seg. Mestring er et ord som må løftes fram. Det legges opp til aktiviteter som har et stort spekter. Alle må kunne oppleve at de klarer. Samarbeid er viktig stikkord. Noen ting klarer vi ikke alene – men når vi samarbeider går det bedre.

Krav nr. 3. Et godt læringsmiljø er et miljø som motiverer for læring.

Forståelse for det som skal læres er ofte en forutsetning for gode læringsprosesser. Lærelyst er et ord som bør fokuseres i større grad. Inspirasjon er et ord som bør løftes fram. Opplegget fokuserer på at det skal være moro og litt spennende. Barna skal bidra mest mulig i arbeidet med å «lete etter» ny kunnskap. Det er viktig at de voksne som gjør dette sammen med barna har lyst og er inspirert. De voksne må gløde litt for å kunne tenne gnisten hos barna. Det å lære noe skal være lystbetont. Nysgjerrighet og iver er viktige stikkord. Lek er sentralt.

Krav nr. 4. Et godt læringsmiljø nøyer seg ikke med å akseptere at læring er en sosial prosess så vel som en individuell prosess. Et godt læringsmiljø er et miljø der det fokuseres på det kvalitative aspektet i prosessene. Samspill og kvalitet i samspill (prosesskvalitet) blir derfor ord som må løftes fram. Det må stilles krav til den voksne som går inn i denne prosessen sammen med barna om at hun/han har et bevisst forhold til det å skape prosesskvalitet. Hun/han må være i stand til å anerkjenne barnas innspill. Det er viktigere å inspirere enn å instruere.

Krav nr. 5. Et godt læringsmiljø har et bevisst forhold til hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper som er ønskelig å formidle til barn. Voksenrollen er et begrep som må løftes fram

Opplegget har skissert en rekke muligheter når det gjelder arbeid med holdninger. Det er viktig å drøfte hvilke holdninger som er ønskelig å formidle til barna og hvordan.

En reise i fantasien til fremmede land og kulturer

Målsettinger:

1. Å gi alle førskolebarna felles erfaringer som kan gi næring til leken og læring i fellesskap

2. Å gi hvert enkelt barn en mulighet for å skinne

3. Å skape entusiasme i foreldregruppa – grunnlag for et godt samarbeid

Gjennom det siste barnehageåret skal vi foreta en fantastisk reise til fremmede land og kulturer. Hvert barn velger ett reisemål sammen med sine foreldre. Det er kun fantasien som setter grenser. Dersom dere har barn i barnehagen som kommer fra andre land enn Norge, vil dette være en flott mulighet for å få lov til å fortelle om sitt hjemland. På den måten kan dere løfte fram hvert enkelt barn og gi dem en mulighet til å stå fram og bidra med noe i gruppa. Det viser seg også å være en veldig god måte å skape kontakt og engasjement fra barnas foreldre. Dere kan også ta utgangspunkt i foreldrenes erfaringer. Be foreldrene velge et land om de har et forhold til (vært der på ferie, bodd der, kan mye om landet eller liknende).

Inviter foreldrene med på opplegget ved å la dem fylle ut sammen med barna:

Her følger et skjema som kan skape utgangspunkt:

· Barnets navn:

· Hvilket land har dere valgt?

· Skriv noen linjer om valget av land:

· Skriv noen linjer om landet:

· Har du noe (f.eks. en gjenstand) fra dette landet som du kan låne bort til barnehagen?

· Kjenner du til noen personer (kjendiser, fotballspillere, konge, president) som kommer herfra?

· Hvordan ser flagget ut?

· Landets musikktradisjoner:

· Har du oppskrift på en enkel matrett fra dette landet?

· Litt om dyreliv:

Erfaringsvis vil dette skape et stort engasjement blant foreldrene. De gangen jeg har gjort dette, kom samtlige foreldre med utfylte skjemaer og stor iver. Mange hadde også med seg postkort, oppskrifter, bilder, bøker og gjenstander fra det aktuelle landet. Dette kan være et godt innspill i arbeidet med å bygge kulturell bro! Dere kan også invitere foreldre i barnehagen i løpet av den perioden man arbeider med det landet der de har sine røtter. Som en avslutning på prosjektet inviteres barn og foreldre til fest med mat fra forskjellige land.

Våre erfaringer med prosjektet var bare positive, samtidig innså vi i ettertid at vi kunne brukt mye lengre tid på hvert land (vi har ofte hatt det litt travelt, uten at jeg kan forklare hvorfor). Jeg vil derfor skissere et opplegg der jeg har tatt hensyn til våre erfaringer (positive og negative). Det må ikke betraktes som et program, men som en måte å tilnærme seg et spennende tema.

I tillegg til PC eller nettbrett trenger dere:

· En globus (er ikke nødvendig men morsomt).

· Et verdenskart (henges på veggen).

· Klistremerkeflagg (fås kjøpt).

· Brosjyrer fra reisebyrå. (Noen av barna kan få i oppdrag å ha med eller reise til et reisebyrå og hente informasjon.) Dere kan selvfølgelig finne alle disse opplysningene inne på nettet.

Forslag til opplegg:

Vi valgte Jonas i Jungelen (av Hogne Moe) som utgangspunkt for vårt opplegg. Les boka for barna hver dag dere har førskole. Bruk god tid på hvert kapittel. Det må være rom for undring, spørsmål og samtaler. Etter hvert som dere begynner å bli ferdige med boka, innledes neste trinn. Vi skal kommunisere med Jonas. Barn som er opptatt av bokstaver, kan få delta i skrivingen. Lag tegninger til Jonas og skriv de bokstavene dere kan. Den voksne skriver et brev etter diktat fra barna. Barna får brev tilbake. Her står det at Jonas har fått seg en god venn: Janne. De to har bestemt seg for å reise rundt i hele verden og finne ut mer om folk og dyr.

Velg et av reisemålene foreldrene har foreslått. Gi beskjed til de foreldrene som har valgt dette landet. Oppfordre dem til å snakke med barnet og fortelle litt i forkant. Tanken er at hvert enkelt barn skal få litt ekstra oppmerksomhet i forbindelse med sitt reisemål. Jonas og Janne sender dere postkort med små historier fra hvert sted. Dere skal finne ut hvor de er. Så skal dere finne ut hvordan man kommer seg dit – og så reiser dere på besøk. Det finnes mange ulike måter å reise (fly, bil, båt, buss, tog). Barna kommer med forslag. Hver reise forberedes. Vi lærte oss sangen om Stian med sekken (fra et gammelt NRK-program) og bestemte oss for at den sangen kunne bringe oss hvor som helst.

Lag flybilletter, lag flymat osv. Lag en dramapreget samling. Når dere kommer til et sted, fortelles en historie (et eventyr eller liknende fra stedet). Barna får bidra med det de kan.

For hvert reisemål:

Merk av på kartet med et flagg. De barna som vil, kan tegne og fargelegge.

Litteratur: Vi fant mange flotte barnebøker fra andre land.
Enkel matlaging: Lag en matrett med krydder eller ingredienser fra landet dere er i.
Formingsprosjekt: Velg noe dere synes er spennende fra hvert land. Lag et samarbeidsbilde – et felles formingsprosjekt – som kan henge på veggen som et minne fra dette reisemålet.
Lytt til musikk fra det landet dere er i, hvis det er mulig å få tak i noe.
Finn ut hvor mange mennesker som bor i landet. Skriv tallet og sett tallet over antall innbyggere som bor i Norge. Hvor er det flest mennesker?
Finn ut hvilke dyr som lever i dette landet. Mange barnehager har tilgang på internett og kan ta barna med på leting i barnehagen.
For hvert reisemål lager barna en presentasjon. I vår barnehage inviterte vi foreldrene til månedlige førskoleforeldrekaffer. Her fikk barna presentere noen av sine nyervervede kunnskaper.

Vi opplevde et utrolig engasjement både fra barn, foreldre og personale. Hver dag var like spennende. En dag hadde vi besøk av en spesialpedagog som observerte et av barna i gruppa. Hun fikk være med på en samling der vi reiste til Victoriasjøen i Afrika. Hennes kommentar var at dette var den mest fantastiske samlingen hun noen gang hadde fått være med på: «Har dere det så gøy hver dag?» Læring skal være gøy!

Praksisfortelling fra Kari Papes barnehage:

Pappaen til tvillingene er sent ute i dag. Han forteller at han ble beordret innom bensinstasjonen på veien. Guttene hadde nemlig bruk for klatretau, hadde de fortalt. De skulle opp til toppen av Kilimanjaro!" Som den engasjerte pappen han tross alt var, hadde han stoppet og kjøpt et langt, blått slepetau til oss! "Dere får ha god tur i dag!" sa han før han gikk!

Før samlingen fikk vi hengt tauet opp i en solid krok i taket. På den måten kunne vi klatre opp på Afrikas tak, en etter en!

Klokka er fire og flere foreldre henter samtidig. Pappaen til tvillingene er en av foreldrene i garderoben. Sammen med han står en annen pappa, han arbeider som flyger og flyr langdistanse. Nå blir han møtt av en ivrig 6 åring: "Pappa, har du noen gang vært på Kilimanjaro?" "Eh, nei, der har jeg ikke vært!" svarer flygeren. "Men det har jeg, og jeg kan fortelle deg alt, når vi kommer hjem!"

Lykke til!