4 min

Gode råd i arbeidet med å skape et fysisk miljø tilpasset de yngste barna - Av Eli Kaspersen

Oppdatert: 22. juni 2021

Fysisk miljø

Vi skal derfor ha et miljø som innbyr til å bevege seg på ulike måter for de minste barna. Eksempler på dette kan være:

- Lave møbler som de kommer seg opp på og ned fra selv, og som de kan stå og leke ved. Barn liker ofte å ha lekene oppå noe, og de aller minste barna får stå og leke, vil de blant annet automatisk trene opp balanse og styrke mage/ryggen.

- Store elementer som kan klatres på, krabbes over, leke inne i og under, som kan skyves og dras og løftes. Barn liker å utforske hvordan de selv kan bruke kroppen sin. «Passer kroppen min inni denne lille kroken her tro? Kommer jeg meg inn på baksiden av den benken der? Og hva skjer når jeg prøver å krype opp på den store skumgummiputa der? Kan jeg dytte denne bortover?» Alt dette bidrar til å stimulere grunnleggende styrke og bevegelser hos de minste.

- Myke matter gjør det mer behagelig å bevege seg på gulvet. Krabbe, krype, rulle og åle seg som er viktig for stabiliserende muskulatur i rygg og mage. Det innebærer også kryssbevegelser som er viktig for å styrke forbindelsen mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Myke matter gjør også at man kan klatre litt uten at det gjør vondt å falle.

- Lave podier som barna kan leke på og ved. Ofte er det ikke mange centimeter man trenger å heve seg over gulvet før barna synes dette er spennende.

- LA barna bli kjent med ulikt aktivitetsmateriell. Selv om små barn ikke har lært seg å kaste eller ta imot, kan vi leke masse gøy med ball. De blir kjent med hvordan ballen fungerer, og hva som skjer når de triller og dytter den. Balansesykler som er lave nok for de yngste barna er ofte lettere å bruke enn trehjulssykler, og man lærer seg lettere å holde balansen.

- Små elementer som inspirerer til utforsking. Hender og fingre skal også få øve seg! Her er alt av konstruksjonsleker, fingermaling, dukker som kan kles på og av, putteleker og liknende gode eksempler.

Senk gjerne blikket ned til barnehøyde for å se hvordan miljøet ser ut for de aller minste barna som tilbringer tiden sin på gulvet. Hvordan ser rommet ut for en 1-åring? Det er også lurt å endre lekemiljøet med jevne mellomrom dersom vi har mulighet til dette. Hvis vi flytter litt på møbler, leker og inventar, og bytter på med ulike elementer, vil barnet finne nye måter å bevege og ta i bruk rommet på.

Tilrettelegging av aktiviteter

Det er ikke bare miljøet vi kan jobbe med for å ha fokus på kroppslig aktiviteter for de aller minste barna. Det er mange aktiviteter de minste barna kan mestre:

- Sang, musikk, rytme og regler er ofte noe som fanger oppmerksomhet og bidrar til glede hos de minste barna. Dette er noe vi skal gjøre mye av i barnehagen, og det er viktig for barnas utvikling. Både språklig, sosialt og fysisk. Mange av bevegelsene vi gjør i hverdagen er preget av rytme. Når vi går og løper er det blant annet et rytmisk bevegelsesmønster som gjentar seg. Å gjøre musikk- og rytmeleker er derfor også en måte å jobbe med kroppslig aktivitet på.

- Sanseerfaringer er svært viktig for barns motoriske utvikling, og vi kan jobbe mye med sansene i denne aldersgruppen. Vi skal fokusere på alle de syv sansene, både syn, hørsel, lukt, smak og følesansen, men ikke minst også på muskel- og leddsansen og likevektssansen. Eksempler kan være ulike former for rulling, snurring og husking, maling med fingrene, lek med is og vann, såpebobler, farger, lyder og lys, gå barbeint på forskjellige materialer og underlag, bevege oss til musikk og lek med ball og ballong.

- Å være ute i forskjellig vær og føre. Barn erfarer mye ved å få være ute på forskjellige steder til alle årstider. Barn kan godt bevege seg i ulendt terreng og på glatte underlag selv om de er små. Dette styrker både muskulatur, balanse og koordinasjon som er viktige egenskaper i bevegelseslek senere. kroppen erfarer høydeforskjeller, kuler, grener og steiner der vi går eller krabber. Ofte er det ikke så mye som skal til for de aller minste før vi kan kalle det ulendt terreng.

Hverdagsaktivitet og tilstedeværende voksne

Vi må heller ikke glemme at å få øve seg på såkalte hverdagsaktiviteter er svært verdifullt. Å spise med skje, gaffel og med fingrene, å drikke fra kopp, å gå/krabbe i trapper og å ta på seg luen eller støvlene selv er alle motorisk krevende aktiviteter for små barn. Alt barn leker og utfører vil være positivt for deres motoriske utvikling.

Vi som voksne skal også være forbilder, som viser at vi liker å bevege oss, og at vi synes det er gøy. Barn lærer og får erfaringer også ved å observere andre. Både oss som voksne og andre barn. Vi skal derfor være mest mulig tilstede der barna er, og det vil ofte være på gulvet. Det står skrevet flere steder, også i anbefalingene fra direktoratet, at de minste barna er naturlig aktive. De fleste barn er det, men ikke alle. Vi må derfor vise med voksenkroppene våre hvordan vi kan bevege oss på ulike måter, og hvordan vi kan gjøre ulike aktiviteter og bruker forskjellige leker og utstyr. Noen trenger også mer oppmuntring og trygghet for å tørre å prøve ting enn andre.

De minste barna har alle muligheter for å oppfylle anbefalingene om fysisk aktivitet og begrenset stillesitting, og de er kanskje den gruppen som oppfyller dette i størst grad. Selv om de ved første øyekast hverken beveger seg raskt, eller får opp pulsen i like stor grad foregår det avansert øving på både motoriske ferdigheter, koordinasjon, balanse og styrke. Jeg vil utfordre alle til å forsøke å følge en ett-åring i alle dens bevegelser, aktiviteter og gjøremål i løpet av en dag. Jeg garanterer deg at du da vil være godt innenfor de råd og anbefalinger som foreligger.