4 min
Oppdatert: 22. juni 2021
Av Eli Kaspersen, idrettsviter, med lang bakgrunn som idrettspedagog i barnehage.
Vilde er fire år, og er veldig glad i å pusle med typiske bordaktiviteter. Hvis hun får velge, så vil hun aller helst legge puslespill. Vilde er helt rå på puslespill, og hun kan mange av dem utenat, men vil gjerne legge dem likevel. Dette mestrer hun! Når jeg som voksen, eller andre barn på avdelingen, tar initiativ til leker som «haien kommer», hinderløype, dansing, eller andre aktive leker vil ikke Vilde være med. Hun setter seg ved siden av og observerer de andre barna og oss voksne. Jeg lar henne få lov til dette. Noen barn trenger å observere leker for å forstå hva de går ut på før de ønsker å være med. Etter hvert prøver jeg ulike taktikker for å få med Vilde i aktiv lek også. Jeg tilbyr at hun kan holde i hånden, jeg deler i grupper hvor hun er sammen med de barna hun er trygg på og leker mest med, vi har både fellesleker og leker hvor vi er en og en. Vilde ønsker ikke å delta. Jeg opplever at hun blir utrygg i situasjoner hvor vi leker fysiske leker, og at hun helst vil sitte i ro med tegning, puslespill eller i sandkassen. En dag lager jeg en aktivitet hvor målet mitt er å få med Vilde i leken. Jeg vet at puslespill er noe av det morsomste hun vet for tiden, og at dette er noe hun selv opplever at hun mestrer. Jeg lager derfor en «puslespillstafett». Jeg legger brikkene til et puslespill i en ende av rommet, og ber barna løpe fra den andre enden og hente en og en brikke for å legge puslespillet sammen. Først vil Vilde som vanlig observere. Men etter en kort stund reiser hun seg opp og løper bort for å hente en brikke. Så løper hun tilbake or å hente en brikke til. Så en brikke til. Så en brikke til.
Vi kan ofte lese at barn er naturlig aktive, og at det ligger i barns natur å bevege seg, bruke kroppen, leke fysisk, og at de stort sett får den aktiviteten som er nødvendig for dem. Men gjelder dette egentlig alle barn? Er alle barn så aktive av natur? Liker alle barn å bevege seg? Er alle barn vant til å være i aktivitet? Vil barn helst leke aktivt hvis de får velge selv?
Min erfaring er at dette kan variere like mye som hos oss voksne. Forskjellen mellom barn og voksne er imidlertid at barn ikke forstår viktigheten av at de er i aktivitet og bruker kroppen sin hver dag. De kan ikke ta ansvar selv for at kroppen får det den trenger av aktivitet i hverdagen. Vi kan derfor ikke hvile oss på at barn stort sett er aktive av natur, siden dette åpenbart ikke gjelder alle.
Det er vårt ansvar som voksne i barnehagen å tilrettelegge for fysisk aktiv lek hver dag i barnehagen, for alle barn. Det er ingen fasit på hvordan vi kan få til dette, men det ligger i vårt mandat at vi skal gjøre det.
Vi kan starte med å sette av tid til aktiv lek hver eneste dag. Barn har behov for å bevege seg med jevne mellomrom i løpet av dagen, og hvis vi setter dette på dagsorden er sjansen mye større for at vi når målet om minst 60 minutter aktivitet om dagen for barn. (Vi kan nemlig ikke regne med at dette skjer den korte tiden de er hjemme på hverdagene).
Vi kan også se på det fysiske miljøet i barnehagen vår. Innbyr det til aktivitet? Har barna mulighet for å klatre, krype, løpe, danse, hoppe, krabbe, balansere og stupe kråke hos oss? Lager vi av og til plass for å bevege oss på avdelingen? Hadde det ikke vært gøy om barna ble møtt av en hinderløype de måtte gjennom om morgenen når de ble levert i barnehagen? Eller om vi en dag plutselig hadde ryddet bort alle møbler og hadde god plass til å bevege oss på ulike måter på avdelingen?
Kanskje vi kan kikke litt på dagsrytmen vår med nye øyne for å se om vi kan skape ekstra rom for fysisk aktivitet. La oss si at vi vanligvis starter dagen med frokost. Så har vi samlingsstund hvor vi ofte sitter i ro. Deretter har vi en formingsaktivitet. Etter formingsaktiviteten er det tid for spising. Etter spising er det tid for hviling. Nå har barna stort sett vært i ro mer enn en halv dag til sammen, og får først mulighet til å bevege seg når vi skal ut på ettermiddagen. Kan vi skape rom for fysisk lek i løpet av denne tiden slik at det blir en naturlig del av hverdagen, og flere muligheter for alle til å bevege seg?
Vi kan også planlegge aktiviteter i utetiden. Utetiden er nemlig ikke ensbetydende med bevegelse og aktivitet. Noen barn gjør som Vilde og velger å sitte i sandkassen eller i husken store deler av tiden. Hvis vi som voksne ikke tilrettelegger eller planlegger for annen type lek vil barn som Vilde stort sett velge passive aktiviteter også ute.
Tenk derfor gjennom hvilke aktiviteter vi kan ha både ute og inne, og planlegg gjerne ut i fra interesser til de barna som virkelig trenger den aktive leken, de som vi opplever at ikke leker denne typen lek på eget initiativ.
Et siste tips er å ta i bruk gode gamle tradisjonsleker. Slik som «haien kommer», «rødt lys». «alle mine duer», og ulike varianter av sisten/har’n/sura (denne aktiviteten har ulike navn i ulike deler av landet). Slike leker egner seg veldig ofte til å lage egne vrier på, slik at vi kan trekke inn barnas interesser. Det trenger jo ikke være hai i haien kommer, det kan være en annen figur eller et dyr. Det går faktisk også fint an å ha «rødt lys» på trehjulssykkel. Og «alle mine duer» kan være pingviner, og hauken som skal fange dem kan være en isbjørn. Det har jeg selv prøvd (etter initiativ fra et barn), og det fungerte akkurat på samme måte som min gamle versjon fra barndommen.
Og viktigst av alt – vi voksne må være med å vise at det er gøy å bevege seg, dette er trygt, her kan alle få være med, og jeg liker å gjøre denne aktiviteten sammen med dere.
Om du trenger tips til et miljø som legger til rette for fysisk aktivitet bør du titte inn på: