4 min

+ "Fra eldst til yngst!" - Hjelp barnet ditt og skap en trygg og god overgang!

Overganger kan være vanskelig for noen og hver og det er ingen unntak for barn. Hvis vi er litt bevisste i forhold til hvordan vi kan hjelpe og støtte barn og skape trygge og gode overganger, vil dette kunne ha stor betydning i et livsmestringsperspektiv. I denne lille artikkelen skal jeg dele noen tanker med dere foreldre om hvordan dere kan gjøre overgangen mellom barnehage og skole, trygg og god.

Sørg for at overgangen fra barnehage til skole ikke blir et sårt brudd!

Jeg tror ofte vi glemmer at overganger handler om noe mer og noe annet enn at det skal skje noe nytt i livet vårt. Det handler jo like mye om at noe blir borte fra livet vårt! Mitt første råd til dere som foreldre er derfor: fokuser like mye på barnehagen de skal forlate - som skolen de skal tre inn i.

Sammen med hjemmet har barnehagen vært barnets trygge base i mange år. Det er derfor viktig at dere som foreldre tar inn over dere den store overgangen det innebærer for et barn å slutte i barnehagen og begynne på skolen. Ofte snakker vi med barna om det nye som skal komme - og så glemmer vi å snakke med dem om sorgen og tapet over det de skal forlate.

Snakk om det barnet skal forlate - barnehagen

Så i stedet for bare å snakke med barn om alt det nye som kommer til å skje når de begynner på skolen, syns jeg dere skal ta en riktig god prat om hva barnet deres kommer til å savne mest i barnehagen. Ta et realt dypdykk. Hva liker de aller best å gjøre i barnehagen? Hvem liker de aller best å være sammen med i barnehagen? Snakk med dem om hvem de kommer til å savne aller mest - og anerkjenn barnets følelser i forhold til dette. Lag avtaler med barnet om at dere skal besøke barnehagen etter at dere har sluttet. Ta barnet med i planleggingen. Fortsett å snakke om barnehagen også etter at de har begynt på skolen. Tenk over hvordan dere kan fortsette å gjøre mange av de tingene de likte aller best i barnehagen!

Vår yngste sønn skulle snart begynne på skolen. Han var 5 1/2 år og i dag hadde han tilbrakt en halv dag på skolen. De hadde hatt en såkalt førskoledag! Siden jeg dessverre hadde gått glipp av dette (mannen min var den heldige utvalgte denne dagen) var jeg ekstremt nysgjerrig på hvordan det hadde gått! Jeg kunne nesten ikke vente med å hente han i barnehagen, og høre om opplevelsene på skolen!

Da jeg åpnet porten til barnehagen var han i full lek med sin aller beste venn, som var et halvt år ynge og skulle gå et år til i barnehagen. Nå kom han mot meg og jeg spurte; "Hvordan har du hatt det i dag da!" svaret kom kontant "Kjempefint - vi har hatt sånn prosjekt om hva vi skal bli når vi blir stor og jeg skal bli søppelmann!" "Oj, det må jeg høre mer om - men har du gjort noe spennende før du kom i barnehagen i dag!" "Nei, men Fredrik har bursdag og vi har hatt bursdagsfeiring i barnehagen og jeg skal i bursdag på lørdag!"

Jeg innser at jeg ikke kommer til å få vite noe om skolen akkurat nå. Enten husker han det ikke - etter mange timer i barnehagen - eller han vil ikke snakke om skolen og lar det fare. Så i stedet for å mase, snakker vi om "søppel-menner" og om Jens, en annen god venn. Han skal faktisk bli konge når han blir stor, og det er fint siden da kan de være venner hele livet;

"for da kan jeg treffe Jens, som er kongen, hver uke når jeg tømmer søpla hans!" sier yngstemann.

Jeg gjør et nytt forsøk ved middagsbordet - og møtes igjen med en lang og god oppsummering av en god dag i barnehagen - sammen med veldig gode venner! Og om Erik så klart - en favoritt blant de voksne!

Jeg tenker at det som skjedde på skolen kanskje ikke var så mye å skryte av, siden han rett og slett ikke ønsker å snakke om det!

Neste morgen kommer yngstemann, blid som en solstråle, og setter seg til bords. Felles frokost - det er hyggelig det! "Du var sannelig blid i dag!" sier jeg. "Jeg er så veldig glad, bare - for jeg har tatt en veldig viktig beslutning i livet mitt."

- Familien venter i spenning.

"Jeg har bestemt meg for å bli i barnehagen et år til jeg, sammen med bestevennene mine!"

Mannen min kunne fortelle meg om en heller mislykket skole-erfaring, der alle skulle tegne en blomst. Blomstertegning stod ikke på listen over guttens favorittaktiviteter i barnehagen. Men i ettertid innser jeg at dette antakeligvis ikke handlet om hans manglende mestring i blomstertegning eller om frykt for det ukjente - det å begynne på skolen. Det handlet rett og slett om erkjennelsen av usikkerheten og sorgen over å kanskje miste alt som virkelig gir livet hans mening "her og nå!" - venner og fellesskap i barnehagen. Tenk om det er tapt for alltid.

Å skape gode overganger handler like mye om å ta vare på det kjente og kjære og snakke masse om dette - som å skape forventninger til det nye som kommer. Vær realistisk - fortell det du vet og ikke skap en virkelighet som barnet ikke kommer til å kjenne igjen!

På et tidspunkt begynte jeg å reflektere rundt en setning jeg selv brukte ganske ofte:

"Skal du begynne på skolen - det blir gøy!"

Hvorfor sier jeg egentlig det? Var det virkelig så gøy på skolen? Hva er det egentlig barn assosierer med ordet gøy? Kommer de virkelig til å tenke "ja det var kjempegøy, så bra at jeg var forberedt på all denne moroa!

De aller fleste voksne jeg kjenner syns egentlig ikke at det var så veldig gøy å gå på skolen - men mange har gode minner likevel. Kanskje kan du fortelle om de hyggelige minnene dine fra skolen - men vær forsiktig med å definere på vegne av barna, at "dette blir gøy!"

Etter en grundig refleksjon innså jeg at jeg i møtet med førskolebarna i barnehagen, skulle overlate til barna selv å definere. Så i stedet begynte jeg å stille spørsmålet: