+ Et godt og realistisk selvbilde bygges i relasjon til andre

Av Kari Pape

I denne artikkelen kan du lese om hvordan barnets selvbilde dannes gjennom menneskemøter.

Min påstand er at du kan ha stor selvtillit uten å ha et godt selvbilde.

Alt barn opplever og erfarer tidlig i livet, vil kunne ha betydning for hvordan de bygger sitt selvbilde. Det er grunn til å tro at barnets sosiale fungering har stor betydning for utviklingen av et godt, robust selvbilde. Vi må derfor gjøre alt vi kan for å bidra til at barnet inngår i positive samspill.

Når et barn fungerer godt i samspill med andre mennesker, opplever de ofte å bli møtt med anerkjennelse og respekt. De får stadige bekreftelser fra omverdenen på at: «Jeg er ok, jeg!» Dette gir en god boost for barnets selvbilde.

Som foreldre må dere vite:

En av barnehagens kjerneoppgaver er å sørge for at alle barn opplever at de er betydningsfulle for fellesskapet. Barn opplever veldig sterkt om noen ønsker dem eller ikke.

Når et barn har utfordringer i sitt samspill med andre mennesker, møter de ofte negative reaksjoner som bebreidelser og kritikk. Når dette skjer ofte, er det grunn til å tro at de sitter igjen med en opplevelse av at: «Jeg er ikke ok, jeg!» Dette bør oppta dere som foreldre. Hvis vi skal klare å hjelpe barn ut av en negativ sirkel, tror jeg vi må være langt mer bevisste på hvordan barn bygger opp sitt selvbilde i møtet med omgivelsene.

Litt forenklet kan vi si at selvbildet vårt består av selvfølelse og selvtillit.

Begrepet selvbilde henspiller på det bildet vi har av oss selv.

Selvfølelsen er en del av selvbildet og den er knyttet til hvem du er. Selvfølelsen styrkes av at du opplever anerkjennelse fra dine nærmeste.

Selvtilliten er en del av selvbildet og er knyttet til det du gjør, samt til ytre faktorer (utseende, klær, hår osv.)og den styrkes av ros.

Dere har sikkert merket at det er langt enklere å rose folk enn å anerkjenne dem. Det er med andre ord mye enklere å bygge selvtillit enn å bygge selvfølelse. Og det er synd, for det er selvfølelsen som betyr mest for hvilket bilde vi har av oss selv.

Jeg tror at mange foreldre, men også voksne i barnehager, blir så opptatt av å rose at de glemmer at det viktigste for barnet er anerkjennelsen.

Som mamma og pappa kan du øve deg på å:

Å anerkjenne barnets rett til å eie egne opplevelser

Å anerkjenne barnets rett til å eie egne følelser

Å anerkjenne barnets rett til å eie egne meninger

Å anerkjenne barnets rett til å eie egne tanker

Kan man gi for mye ros?

Noen barn får ros for alt der gjør «Å, så flink du er», «Å, så fint du tegner, du er jammen flink.» "Å så flink du er til å spise opp maten din!"

Hva kan være galt med det, tenker du kanskje. Utfordringen med dette er at barnet fort blir avhengig av ros, de blir ytrestyrt. I stedet for å kjenne etter i seg selv og finne motivasjonen der inne, leter de etter ytre motivasjon. Hvis rosen stilner - tror de at ingen er glad i dem og stiller spørsmålstegn ved sin egenverd.

En voksen som er opptatt av å ivareta barnets selvfølelse, derimot, kan ikke slenge ut slike bemerkninger. For å bygge barnets selvfølelse, må du gå inn i relasjon med barnet og virkelig vise at du bryr deg om barnet. Selvfølelsen vokser ikke av ros, men av anerkjennelse. Siden dette er et vanskelig og sammensatt tema kan du lytte til podcasten vår "Å hjelpe barn å bli mer robuste!"

En liten huskeliste i arbeidet med å styrke barnets selvfølelse:

Selvfølelse styrkes ikke gjennom ros, men gjennom anerkjennelse

Selvfølelsen svekkes gjennom gjentakende kritikk og voksnes definisjonsmakt, barnet opplever seg ikke som et likeverdig individ. (Les innlegget; Så fort gjort er det å være slem mot egne barn!")

Det er godt for selvfølelsen å kjenne at man er god nok som man er.

Ladetid: Av og til kan det være behov for litt lading. Det gjelder for både barn og voksne. Sett deg ned med barnet sittende på fanget ditt. Det kan være veldig god hjelp i en travel tid, bare sitte helt stille noen minutter og kose!

Modellen er hentet fra boka "Se hva jeg kan a!" (Pape, 2005)