5 min
Nytt innlegg fra Terje Melaas!
Er advent en arena for tradisjoner vi skal gjennom fordi fagområder som «religion, livssyn og etikk» kanskje virker spesielt fremtredende i advent? Eller er det fortsatt medvirkning, hverdag, lek og mangfold som danner utgangspunkt for høytiden som nærmer seg?
Rammeplan for barnehagen er krystallklar i sin tale, men hvorfor bringer jeg da disse spørsmål på bane? Nedenfor viser jeg et kort utdrag av problemstillinger jeg har sett de ti, tolv siste årene i arbeidet mitt. Jeg kaller dette «fellesstemmen» som preger mange:
«Det blir ofte avbrytelser på utviklingsarbeid og satsingsområder. Advent varer jo en hel måned, og da må vi liksom følge tradisjoner på en måte som gjør at vi legger andre ting på hylla. Når januar kommer, sliter vi med å følge opp det vi har begynt på, bruddet eller pausen har på en måte kommet i veien. Vi må liksom bruke tid på å finne ut hvor vi var i det faglige arbeidet. Altså får vi en opplevelse av at hver gang vi har satt i gang en faglig satsing, så smuldrer det opp av en rekke grunner vi ikke har kontroll over – som blant annet advent».
Noe av det mest uheldige i utviklings- og satsingsområder er avbrytelser. Skal man lykkes, er kontinuitet en forutsetning, sier blant andre Thomas Nordahl. Det er fordi at læringsarbeid handler om å «øve jevnt og trutt». Med avbrudd blir det ujevnt. Da glemmer man det som var, og fortsettelsene blir i realiteten en ny begynnelse.
Hva er det Rammeplan ikke levner noen tvil om?
I innledningen til fagområdene (kapittel 9, udir.no) kan vi lese følgende kriterier: Disse skal opptre som en gjennomgående del, med andre ord ikke virke pragmatisk i form av «god dag mann – økseskaft». Barna skal oppleve dette som meningsfullt og morsomt. Fremfor alt skal fagområdene ha sitt utgangspunkt i barns muligheter til å leke sammen. Uansett årstid og høytid ligger dette som en fundamental bærebjelke i Rammeplan og den nordiske barnehagemodellen. Et utvalg vi kaller «ekspertutvalget for barnehagelærerprofesjonen» stiller spørsmål ved om barnehagen i tilstrekkelig grad klarer å integrere fagområdene i det gjennomløpende (daglige) til fordel for det pragmatiske («god dag mann...»). «Fellesstemmen» kan bekrefte denne utfordringen.
Her er noen tanker om advent hvor målet er et gjennomgående innhold knyttet til meningsskaping, glede og muligheter til å leke sammen som er bakgrunnen for fagområdene.
I 1989 skrev Gunilla Lingqvist om betydningen av å gå fra «fakta til fantasi». Jeg opplever at vi alt for ofte forholder oss til fakta i håp om at barn skal lære noe de kan repetere (kopiere) fra fagområder, særlig om de er over tre år gamle og har sluttet på småbarnsbase. Her er det derfor vesentlig å forstå Rammeplanens intensjon som er prosess mer enn produkt. En kjent forsker, Piaget, sa dette på en interessant måte: Han tok utgangspunkt i to syn på læring. Det ene kalte han figurativ kunnskap, og det andre kalte han operativ kunnskap.
Kort sagt vil figurativ kunnskap innebære at barn kan fremkalle enkeltstående fakta, f.eks. gjenfortelle at Jesus ble født for to tusen år siden i en stall. Men de behøver ikke å ha erfaring og kompetanse (det vi kaller adaptasjon og førstehåndserfaring) med hva verken stall er eller hvor lenge to tusen år kan være. Myrra, som det står om i den hellige teksten, og engelen Gabriel, som forteller at Jesus ble unnfanget i magen til Maria, er også særdeles langt fra hva barnehagebarn har førstehåndserfaring med.
Poenget er at dette er en del av Juleevangeliet hvor barn kan «trimmes» til å gi faktasvar på faktaspørsmål. Dette er en form for kopikunnskap hvor det er mulig å gjenta «noe vi har hørt uten at vi har forstått noe som helst». Heldigvis er Rammeplan svært tydelig på at denne form for figurativ kunnskap, produkt (gjenfortelling), i liten grad skal prege hverdagen i barnehagen, hvilket er naturlig knyttet til barns forutsetninger til å skape mening og sammenheng.
Er det feil å formidle Juleevangeliet da?
Nei, på ingen måte! Barn hører sikkert om troll og tusser også, hvilket på ingen måte har sitt utgangspunkt i erfaringer fra hverdagen. I tillegg er det antagelig et hav av impulser på skjerm som uten tvil ligger milevis fra den hverdag og forståelse vi kan forvente barnehagebarn har. Men nettopp derfor er det viktig at vi som profesjonelle i barnehagen støtter og utvider opplevelser i barnefellesskapet og lekekulturen.
Vi kan faktisk gå fra fakta til fantasi!
Juleevangeliet er fantastisk i språksjanger og dramaturgi. Hver gang jeg hører innledningen «det skjedde i de dager», får jeg gåsehud og settes i stemning på en måte som gjør at verden blir stille. Videre hører vi om tre menn som fulgte en stjerne på himmelen frem til en stall hvor Jesus ble født og lå i en krybbe.
Som profesjonelle kan vi gi dette en ramme utover originalfortellingen som vil passe moderne barndom bedre. Kanskje Jesus i våre dager ville blitt født i kjelleren i en blokk? Kanskje sykebilen ville hentet Maria og Josef til sykehuset? Dette gjør det mer håndgripelig og meningsfullt for barn, fordi her er erfaringer de kan kjenne seg igjen i. Samtidig kan denne type erfaringer gi glede og inspirasjon til lek. Dermed har utvidelsen av Juleevangeliet tatt utgangspunkt i barns forutsetninger og erfaringer, og danner en operativ forståelse av kunnskap som tar utgangspunkt i hvor barn allerede er i sine egne erfaringer og forståelser.
Når vi anvender forskjellige fagområder i barnehagen, er det IKKE for å gi barn en fasit på hva de skal forstå. Det er snarere en måte å støtte barn til å ha noe å være sammen om, på lik linje med et meningsfullt, fysisk miljø som letter kunsten å være sammen. Her er fundamentet for barnehagepedagogikken som Rammeplan tar utgangspunkt i, nemlig den operative kunnskapstilegnelsen hvor prosesser med sosial omgang står sentralt.
I denne teksten har jeg beskrevet forskjeller på figurativ og operativ kunnskap. Den siste har sitt fundament i Rammeplan, og fordi dette perspektivet tar utgangspunkt i barns opplevelser og hvordan de skaper mening i hverdag og lek, må dette knyttes til noe gjennomløpende. Det betyr at utviklingsarbeid- og satsinger fortsetter under hele advent, men kanskje får tilskudd av fantastiske, dramaturgiske elementer fra hellige tekster, tradisjoner med julenisser, rødnisser og blånisser.
Kjenner jeg barnehagene rett har det sikkert dukket opp mange andre nisser i mellomtididen. Umiddelbart vet jeg både om rampenisser, brune nisser, grønne nisser for ikke å snakke om regnbuenisser. Noen er fra Hoppeland og andre er fra Vinkeland – og uavhengig land «så klapper vi i hendene, vi synger og vi ler, så glad er vi...»
Jeg ønsker alle en god advent hvor fokus på utviklingsarbeid og satsingsområder fortsatt koker så det bobler!
Ønsker du å komme i kontakt med Terje, kan du sende han en e-post på Terje Melaas lekeombudet.terje.melaas@outlook.com