Balansekunst - "så ta cola da, men du få egentlig ikke lov!"

Av Kari Pape

Å balansere mellom grenser og frihet kan være svært vanskelig.

Ofte topper det seg når både barn og foreldre er slitne etter en lang dag i barnehage og på jobb. Det lureste du kan gjøre er å tenke over hvordan du på best mulig måte kan få barnet til å forstå budskapet. Barn blir usikre av voksnes vingling og utydelighet. Husk at det å være tydelig ikke er det samme som å være sint eller ugrei. Dette har vi også skrevet om i artikkelen "Det er ikke slemt å svare nei!"

Å være utydelig skaper usikkerhet hos barn

Så ta cola da – men det får du egentlig ikke lov til!

Etter svært mange episoder i egen barnehage, der det oppstod konflikter mellom foreldre og barn, særlig i hentetiden, valgte jeg å gå ut i aftenposten med et lite innlegg; Så ta cola da, men det får du egentlig ikke lov til!» Jeg la merke til at fortvilte, slitne foreldre ofte kunne ty til de merkeligste utsagn for å få barna til å gjøre som de (altså foreldrene) ønsket.

Her følger noen eksempler:

Som observatør til situasjonene tenkte jeg at det var mye enklere for guttene, fordi foreldrene var så tydelige. Kanskje var de skuffet over ikke å få hoppe, men det går over.

Jenta, derimot, framstår som et problem, når det egentlig er mors utydelighet som er hoverdproblemet. Jenta blir sittende igjen med en opplevelse av at hun er en som skuffer mor «hun hører ikke etter». Mor sier det høyt så jeg hører det. Dette er langt mer skadelig for barnet, enn å få et bestemt "NEI! DU SKAL IKKE HOPPE PÅ DEN TRAMPOLINEN!"

Å skape tydelighet i hverdagen hjelper godt - Husk å alltid si sannheten til barnet!

Å være tydelig handler om at du klarer å formidle det du har på hjertet så klart og tydelig at de rundt deg forstår hva du mener. Når voksne ikke klarer å uttrykke seg tydelig, opplever vi ofte at barnet blir usikker, og at det i neste instans blir betraktet som vanskelig.Tydelige voksne er seg selv. De opptrer i kraft av å være voksne, og viser overfor barnet at de har kontroll over situasjonen.

Tydelige voksne kommuniserer det samme med kroppen som de kommuniserer verbalt. Hvis en voksen sier: «Ja, det har jeg lyst til!», så forteller kroppsspråket hans at dette mener han virkelig. I samspill med voksne opplever barn ofte at munnen og kroppen til den voksne uttrykker motstridende budskap. Dette er svært forvirrende og bidrar ofte til å skape utrygghet. Når barn i tillegg opplever at voksne kommer med motstridende ytringer blir forvirringen total.

Jeg tenkte at «her er det mye som skurrer!» Man lar jo ikke en 5 åring tilbringe kvelden alene hjemme – og enda rarere: Hvis mamma og pappa får en kveld for seg selv på byen så velger de vel ikke Putti Plutti Pot?

Det er lett i en opphetet situasjon å tenke:

Jammen barnet må lære seg å ta konsekvensen av sine handlinger.

Og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er derfor så utrolig viktig at vi voksne ikke blander sammen konsekvens og straff.

For konsekvensen av å gå ut i regnet uten støvler, er at man blir våt på sko og sokker. Å ikke få være med på teater er ingen konsekvens – det er en straff.

Hva kunne mammaen gjort annerledes

Det var tydelig i det mammaen kom inn døra at hun var stresset. Det er ofte en veldig dårlig start på resten av dagen.

Ta et skritt tilbake og pust – tenke på hvordan du skal klare å skape en god stemning som dere kan ta med dere resten av denne dagen.

Hun kunne satt seg på huk så hun hadde blikk-kontakt med barnet. Så kunne hun startet med å spørre om barnet husker hva som skal skje i kveld (skape en positiv stemning fra starten ved å minne om at de skal på teater). Så kan hun sette fram støvlene og si: «nå må du ha på deg støvlene, så du ikke blir så våt.» Hvis det oppstår protester, noe jeg faktisk ikke tror det ville gjort, kan hun si: «det er viktig at vi to samarbeider i dag, sånn at vi ikke får så dårlig tid før vi skal på teater. Det er så kjedelig når vi blir så stressa vet du!»

Tenk igjennom og snakk sammen om:

Hender det at dere bruker trusler i hverdagen? Har dere eksempler på bruk av trusler?

Hvordan kan dere hjelpe hverandre å bli bevisste på at det er viktig å forklare barnet konsekvenser, men det er ikke greit å true med sanksjoner/straff.

Konsekvens og straff er ikke det samme!

Det er svært viktig at du tenker over forskjellen på konsekvens og trussel om straff og straff. En konsekvens er for eksempel dette: «Hvis du ikke har på regntøy når det regner, da blir du våt!» «Hvis du vipper på stolen, kan den velte!» eller «Hvis du ikke har lue på, så blir du kald på ørene/hodet!» Å forklare konsekvenser for barn kan ofte være nødvendig, som ledd i grensesettingen. Dette må ikke forveksles med å komme med trusler. Å si til et barn: «Hvis ikke du spiser opp maten din, kan du ikke få frukt!» er en trussel. Det finnes ingen logisk sammenheng for barnet.

Husk: Trusler hører ikke hjemme i barneoppdragelsen

  Lytt til en av podcastene våre om grensesetting