2 min
Yngstemann var 3 år og vi spurte han; "hva ønsker du deg til jul?"
Det gikk opp for oss at han ikke hadde noen særlige tanker om JUL - han hadde tross alt bare opplevd jula to ganger i hele sitt liv - og hadde jo ingen forutsetninger for å huske noe av dette. Vi forklarte at det var nesten som å ha bursdag - bare at det er en som heter Julenissen som kommer med presanger. Gutten hadde nettopp hatt bursdag - så det kunne han forholde seg til.
Han så på oss - strålte opp og sa:
Vi svarte at man kan ønske seg hva man vil - men det er ikke sikkert man kan få det!
Jeg husker vi så på hverandre og tenkte at det var sannelig ikke et stort ønske - så det skulle vi nok ordne!
Jula kom - og med jula kom nissen og alt det andre. Store forventninger - særlig fra han som var ti år - men også spenning hos 3- åringen, som lot seg smitte av oss andre.
Under treet lå en rød strømpebukse til treåringen - den lå der sammen med de 20 andre tingene han IKKE HADDE ØNSKET SEG!
Jeg kan fortsatt huske gleden i ansiktet hans da han åpnet den lille pakka som inneholdt en rød strømpebukse.
Den Jula han fylte fire år, husket han godt hva jul var. Og for å si det sånn, han nøyet seg ikke med å ønske seg en strømpebukse.
Husk at det er vi voksne som skaper barns forventninger - hvilke forventinger ønsker du å skape? Så når vi tenker at barn er så kravstore - kan det kanskje være lurt å snu speilet!