«Jeg sitter på gulvet i barnehagen min og kikker litt omkring meg. Vennene mine er også på gulvet. Jeg ser en ball med veldig fine farger som jeg får lyst til å leke med. Jeg krabber bort til ballen, for jeg er så liten at det er lettere for meg enn å gå. Jeg kan ikke navnet på fargene på ballen, og jeg vet ikke at ballens form kalles for rund. Jeg tar tak i den med begge hender, for den er litt stor. Den er ganske lett, så jeg klarer å løfte den opp. Jeg slipper den ned foran meg mens jeg sitter på gulvet. Ballen spretter litt opp og ned mens den triller vekk fra meg. Jeg må prøve å hente den tilbake, så jeg krabber etter den. Jeg løfter den opp og slipper den igjen. Den spretter litt mens den triller vekk fra meg igjen. Jeg ler litt mens jeg krabber fort etter den igjen. Selv om jeg ikke vet navnet på fargene på ballen og at formen kalles for rund, så observerer jeg hvordan den ser ut og hva som skjer når jeg slipper den i gulvet. Jeg vet hvordan en ball fungerer når jeg ser den.
Plutselig ser jeg noen gøyale ting på veggen. Det er noen figurer som jeg ikke vet hva heter, men de har fine farger og ser spennende ut. Jeg krabber bort og pirker litt på dem. Den ene snurrer litt rundt når jeg dytter på den. Jeg dytter litt mer, og da snurrer den enda fortere. Ved siden av er det noe som har en knapp jeg kan trykke på. Jeg trykker knappen frem og tilbake, og da kommer det en veldig fin klikkelyd som jeg liker å høre på. Jeg ser at en av vennene mine står ved siden av meg. Hun holder seg i en stang på veggen, og bak stangen er det et speil. Hun ser på seg selv i speilet. Jeg vil være med henne. Jeg krabber bort til henne og får akkurat tak i stangen slik at jeg kan reise meg opp. Det er litt vanskelig, men jeg greier å stå når jeg kan holde meg litt i noe. Jeg ser på vennen min og hun ler til meg. Hun peker på speilet. Jeg ser på speilet og ser både meg selv og henne i speilbildet. Jeg ser på henne og vi ler sammen mens vi peker på hverandre med den ene hånden, mens den andre holder fast i stangen. Jeg går litt bortover langs stangen og vennen min gjør det samme. Sånn går vi litt frem og tilbake mens vi ler til hverandre. Det kan nok hende vi snart klarer å gå helt alene uten å holde oss.
De voksne har lagt myke matter med noen store puter i det ene hjørnet på avdelingen min. Det er et stykke bort dit, men jeg slipper meg ned fra stangen og krabber fort bort. Det ser så morsomt ut det de andre barna holder på med der. De er litt større enn meg, kanskje nesten to år. Jeg er bare ett år. Det går an å krype under noen av de store putene, de voksne har laget en slags tunell sammen med de store barna på to år. Anne som jobber i barnehagen min kryper bak meg gjennom tunellen og later som hun skal fange meg. Jeg vet at hun tuller med meg for vi har lekt denne leken før, så jeg blir ikke redd. Jeg kryper under mange ganger og ler når Anne later som hun tar meg. Jeg blir litt varm av all krypingen, og Anne finner litt vann til oss. Vi blir tørste av å leke så mye med kroppen vår.»
Hvordan kan vi jobbe med kropp, bevegelse og helse med de aller minste barna?
Det snakkes mye om fysisk aktivitet for barn, og at samfunnet vårt blir mer stillesittende. Det anbefales at barn og unge er i aktivitet som har moderat og hard intensitet i 60 minutter hver dag. Helsedirektoratet har utarbeidet råd for ulike aldersgrupper, blant annet for barn i alderen 0-5 år. Dette er gode råd som alle barnehager i følge rammeplanen skal forholde seg til. Men aldersgruppen 0-5 år er kanskje den gruppen som har størst variasjon i utviklingsnivå og forutsetninger, og rådene for de yngste barna er sært generelle. Her gis det råd om at de minste barna skal stimuleres til aktivitet i forhold til utviklingsnivå, og ellers oppfordres det til allsidig aktivitet inne og ute og stimulering av grunnleggende bevegelser. Men hva betyr egentlig fysisk aktivitet for de minste barna i barnehagen? De som knapt kan gå, og i alle fall ikke sykle, hoppe og løpe enda?
Jeg har flere ganger fått spørsmålet om hvordan vi kan tilrettelegge for fysiske aktiviteter for de minste barna i barnehagen, altså de i aldersgruppen 0-2 år. Dette oppleves ofte som mer utfordrende enn for de eldre barna som forstår oppgaver, regler, kan kommunisere med språk, og kan gjøre flere ting med kroppen sin. Dette betyr ikke at det finnes færre muligheter for de minste.
Småbarna har helt egne forutsetninger, både fysiske, mentalt og sosialt. Det er også store individuelle forskjeller i hvordan barn utvikler seg. Vi kan likevel tilrettelegge mye for at disse barna skal få kroppslige utfordringer og jobbe med kropp og bevegelse selv om de kanskje ikke forstår poenget med hinderløype eller kan løpe for å få opp pulsen.
Denne aldersgruppen «er» kroppen sin. De er som regel til stede med hele seg, de viser følelsene sine med kroppen sin, de uttrykker seg mye gjennom kroppen, og de bruker kroppen sin i stor grad til å utforske miljøet rundt seg. De skal få bruke kroppen sin og utvikle grunnleggende ferdigheter for å bli mest mulig rustet til å mestre varierte aktiviteter senere. I tillegg vet vi at kroppslig aktivitet og utvikling av hjernen henger sterkt sammen.
Småbarna bruker i stor grad kroppen sin til å utforske og å bli kjent med verden omkring seg. De smaker og føler på gjenstander med munnen, de pirker og fikler på saker og ting med fingrene, de prøver å skyve på ting og klatre på møbler og andre store elementer. Mye av dette er avanserte bevegelser for et lite barn, og vil bidra til kroppslig og mental utvikling.