I denne artikkelen ønsker jeg å rette fokuset mot barnehagens praksis og hvordan endringene i barnehageloven krever igangsettelse av tiltak. Jeg innleder med selve lovverket, kapittel 8, som omhandler barnehagens psykososiale miljø - §41, §42 og §43
Videre vil jeg bruke en praksisfortelling, som viser brudd på de tre paragrafene i loven.
Barnehageloven 01.01.21. - kapittel 8 – psykososialt barnehagemiljø.
§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
§ 42.Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)
Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.
Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.
Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.
Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.
Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak.
hvilke problemer tiltakene skal løse
hvilke tiltak barnehagen har planlagt
når tiltakene skal gjennomføres
hvem som skal gjennomføre tiltakene
når tiltakene skal evalueres.
§ 43.Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.
Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.
Endringen i barnehageloven krever at barnehagepersonalet jobber systematisk og forebyggende for å skape et trygt og godt barnehagemiljø.
Når skal vi reagere?
Det er helt klart at loven åpner for tolkninger. Jeg vil nå bruke en praksisfortelling som et hjelpemiddel for å forstå lovens praktiske konsekvens.
Fortellingen om Sturla
Sturla begynte i barnehagen da han var 1 år gammel. Han var en aktiv gutt, og foreldrene fikk ofte høre at han var en håndfull og vel så det. Sturla er høyt og lavt, og de voksne ser på ham som et stort problem. Etter hvert begynner også barna å se på Sturla som et problem. De skylder på Sturla både når han er i barnehagen, og når han har fri. Når Sturla er litt over fire år, omtales han av alle som «han slemme gutten»!
Foreldrene er ulykkelige over situasjonen og oppsøker en ny barnehage. I møtet med styreren i denne barnehagen er faren helt åpen om de tidligere erfaringene med barnehage. Han vet at Sturla er som en «berg-og-dal-bane», men han mener de voksne i barnehagen ikke bidrar til å gjøre situasjonen bedre gjennom sitt negative fokus. Han spør rett ut om styreren, til tross for det han nå har fortalt, kan tenke seg å gi gutten en ny sjanse. Til dette svarer styreren ja, under forutsetning av at ingen får vite det hun nå har fått fortalt. «Han trenger blanke ark!» Men i en liten bygd viser det seg at noen ikke har forstått hva taushetsplikten innebærer, og ryktet har rukket fram til de voksne i barnehagen allerede før gutten har rukket å sette sine ben der. Da jeg møter Sturla første gang, har han gått i den nye barnehagen i to måneder og har allerede etablert seg som «han slemme gutten». En håpløs situasjon for både barn og voksne og en katastrofe for en liten gutt.
Her ser vi et eksempel på et barn som ikke har det trygt og godt i sin barnehage. Foreldrene velger å bytte barnehage. Situasjonen er fortsatt uholdbar - gutten har det ikke trygt og godt i barnehagen.
Her følger et utdrag fra en observasjon:
Denne dagen har det skjedd en episode før alle skulle gå ut. De voksne kommer litt for sent inn i situasjonen til å se hva som er opphavet til konflikten. De to guttene forteller at Sturla har slått den ene gutten i ansiktet. Den voksne velger å sette Sturla på en benk for å tenke, til alle har kommet seg ut, hun tar så en alvorsprat med gutten, før de går ut. Da de kommer ut, blir han avvist av de andre guttene, som nå er midt i en fin lek. Resten av utetiden driver Sturla rundt uten mål og mening.
§§ Her ser vi at det skjer brudd på lovens §41 og lovens §42
Utelek! (Praksisfortelling basert på observasjon)
Døra går opp, og de to guttene (4 år) kommer styrtende ut. Målrettet løper de sammen mot et lekeskur, der de henter seg hver sin bøtte og hver sin spade. Like målrettet setter de nesa mot lekehuset som ligger midt på uteområdet. Sammen setter de i gang å grave, den ene inne i huset, den andre utenfor. Det er noe ved guttenes væremåte som får meg til å tenke på «arbeidskarer». De to har et felles prosjekt – de snakker ikke sammen, for de vet hva de skal. «Venner,» tenker jeg, «heldiggriser!» Jeg går bort til guttene og spør: «Arbeider dere?» Da svarer den ene: «Ja, vi skal rydde hele dette huset her, vi, og hele plassen utenfor!» «Du verden – det er litt av en jobb!» svarer jeg. «Det er derfor vi skal bruke hele dagen!» sier den andre. «Da er det ikke verdt at jeg forstyrrer dere,» sier jeg. «Nei, det er ikke verdt!» sier guttene i kor. Jeg trekker meg unna.
Det har gått ca. 30 minutter. Alle de andre barna har nå kommet ut, med unntak av Sturla. Han sitter fortsatt på benken i garderoben. Den voksne som har bedt ham om å sette seg på benken for å tenke, tar nå en alvorsprat med han. Sturla kler på seg og de går ut.
Sturla kommer ut (praksisfortelling basert på obvservasjon)
Det har nå gått 35 minutter siden de to guttene (4 år) startet opp arbeidet sitt i lekehuset. Ut av døra kommer Sturla. Han ser seg rundt, som om han leter etter noen han kan leke med. Så får han øye på guttene i lekehuset. Han stiller seg opp utenfor lekehuset og betrakter leken deres. «Han håper på en invitasjon!» tenker jeg. Ingenting skjer. Sturla går til lekeskuret og finner bøtte og spade, maken til de to guttene. Han går tilbake til lekehuset og stiller seg opp. «Nå ser de vel at han vil være med,» tenker jeg. Ingenting skjer. Sturla sier: «Hei, kan jeg være så snill å være med på leken deres?» Da kommer det kontant fra en av guttene: «Nei, Sturla, det kan du ikke, for du er slem!» «Skikkelig slem!» sier den andre. Jeg kjenner hjertet synker da jeg ser skuffelsen i Sturlas øyne. Han går mot den voksne som kom ut samtidig med ham, kanskje for å søke støtte – hva vet jeg.
Før du leser videre ber jeg deg tenke over hvilke muligheter den voksne har i en slik situasjon. Hva ville du har gjort? Hvordan kunne du gått fram for å få denne gutten til å «skinne litt?» Hvordan støtter du barn som blir avvist i lek?
Det kommer ingen støtte, men en bekreftelse av guttenes dom: «Ja, det har de rett i, Sturla, du er ikke alltid helt snill, vet du!»
Nå tusler Sturla inn i lekeskuret og setter seg. Den voksne følger etter. Hun sier: «Forstår du hvorfor du ikke fikk lov til å være med på leken, Sturla?» «Nei,» svarer han. «Det syns jeg du skal sitte her og tenkte litt over,» sier hun og forlater ham. Fire år gammel sitter han igjen alene i skam. Jeg lurer på hva han tenker!
Den voksne tar guttenes parti ved å si at; «Ja, det stemmer Sturla – du er ikke alltid snill vet du!»
§§Her ser vi også brudd på §43.
Her kreves det handling. Det er viktig at barnehagen samarbeider med barnets foreldre.
Det må lages en skriftlig plan som svarer på følgende 5 punkt (barnehageloven):
hvilke problemer tiltakene skal løse
hvilke tiltak barnehagen har planlagt
når tiltakene skal gjennomføres
hvem som skal gjennomføre tiltakene
når tiltakene skal evalueres.
Det er også viktig at planens tiltak retter seg mot barnehagens psykososiale miljø, og at man ikke ender opp med tiltak som stigmatiserer Sturla ytterligere.